Mar di Haudman en dânen, diär bi höm wiär, om bi Jesus Wagt tö hoâlden, diär ja dit Öördsjilwin såg, en wat diär gebört, forskrok ja gewaltig, en said: “Di Man es wårhaftig Gottes Seen!”
Di Engel swaaret en said tö hör: Di hellig Geist wel aur di kom, en Gotts Kraft wel üs en Skår di aurfaal, diärom dat dit Hellig, wat dü tö Wârlđ bring skedt Gotts Seen näämt ud.
Da togt er di Apostler en di Olderlid, samt dit hil Geminte gud diärom, hok Karming üttöwälin, en me Paulus en Barnabas na Antiochien tö stjüren, nämelk Judas, me di Tönom Barsabas, en Silas, sok Måner, diär Liärers wiär mung di Brödhem.
En hi kam tö Derben en Lystra. En se, diär wiär en Jünger, bi Nom Timotheus, en Seen van en jüdisk Wüf, welk Christ uden wiär, en van en grigisk Våder.
En üs Silas en Timotheüs van Macedonien önkjemmen wiär, wåd Paulus dör Gottes Geist iwrig; et tö betjügen voar di Juden van Jesus, dat hi de Christ es.
Paulus en Silvanus, en Timotheus, ön dit Geminte ön Thessalonik, ön Gott, di Vader en di Herr Jesus Kristus, Gnade wīs me ju en Fred van Gott, üs Vader, en di Herr Jesus Kristus.
En kündig gurt es di gottselig Hjemmelkheid: Gott es ipenbåret ön-t Flēsk, rogtfardigt ön di Geist, es sen uden van di Engeler, es prötjet uden bi di Heiden, es liwt uden ön di Wârld âpnommen ön di Herlikheid.
Dör ju tru Brödher Silvanus, (for diärfoar hoald ik höm) ha ik ju en litjet skrewwen, om tö formånin en tö betjügen, dat dit Gottes rogt Gnad es, diärön I stun.
Mar wü wēt, dat Gottes Seen kjemmen es, en hēd üs en Sen iwen, dat wü di Wårhaftig kän, en sen ön di Wårhaftig, ön sin Seen Jesus Kristus. Dös es di wårhaftig Gott, en dit ewig Lewent.
Di sprok: Ik sen dit A en dit O, di Jest en di Lēst. En wat dü sjogst, dit skriw ön en Bok, en stjür dit ön di Geminten ön Asien, tö Efesus, en tö Smyrna, en tö Pergamus, en tö Thyatira, en tö Sardis, en tö Filadelfia, en Laodicea.