En kündig gurt es di gottselig Hjemmelkheid: Gott es ipenbåret ön-t Flēsk, rogtfardigt ön di Geist, es sen uden van di Engeler, es prötjet uden bi di Heiden, es liwt uden ön di Wârld âpnommen ön di Herlikheid.
En di gurt Dråk wåd ütsmetten, nämelk di oald Slang, welk nämt ud di Düwel, en Satanas, diär di hile Warld forfört, en hi wåd smetten üp di Örd, en sin Engeler wåd uk diärhen smetten.
En forfört danen, diär üp di Örd une, om di Tekens wel, welk höm iwen sen, om tö dön voar dit Dirt, en said tö danen, diär üp di Örd une, dat ja foar dit Best en Bild måke skuld, wat dit Sirsteid van dit Swärt hed, en lewendig uden wiär.