Üs nü en Aprör öntstönd, en Paulus en Barnabas ek en litj Strid me jam hed, forordnet ja, dat Paulus en Barnabas, en hok Üdern van jam âpreise skuld tö Jerusalem tö di Apostler en Olderlid aur dös Fråg.
I fordrai dit, wan er ju hokken tö Knegter måket, wan er ju hokken ofskennet, wan er ju hokken wat wegnemt, wan er hokken sik aur ju hewt, wan er ju hokken ön-t Gesigt slaid.
Let ju van Nemmen dit Bop forskåke, diär eter sin ein Wal ön Nedrigheid en Geistelkheid üs di Engeler ombi geid, hurvan hi older wat sen hed, en es sönder Oarsåk foriws âpblögen ön sin fleskelk Sen.
Diär sik apsät en âphēwt aur Alles, wat Gott en Gottes Iär hjit, sa dat hi sik sät ön Gottes Tempel üs en Gott, en jewt sik diärfoar üt, dat hi Gott es.
Help jam diärom tö tänken, en betjug dit voar di Herr, dat ja ek om Urder Strid måke skel; wat nargen gud foar es, üs danen forkirt tö makin, welk töhir.
Mar ja sen üs di ünfornünftig Dirten, welk di Natur föllige, en diärtö geboren sen, om gefangen en slagtet tö uden; ja last, hurvan ja nönt wēt, en skel ön jår Fordürwenheid omkom.
For ja sprēk stolt Urder, diär em ek üp rekene kjen; en lokke dör Üntügt tö di Wellest ön-t Flesk dânen, welk warelk flögt wiär van dânen, diär nü ön di Dwåling wandele.