Sa vul üs jü sik herrelk måket hed, en hör Wēld hed hed, sa vul skänk hör in van Kwoal en Lid; for jü sprakt ön hör Hart: Ik set üs en Könningswüf, en sen nin Inkewüf, en Sörrig skel ik går ek se.
En ön di Engel bi dit Geminte ön Sardis skriw: Sa sprakt di, diär di sowen Geister Gottes hed en di sowen Stiären: Ik wēt din Werken, for dü hēst di Nom, dat dü lewwest, en best doad.
Of wat sen I ütgingen om tö sen? Wilđ I en Mensk sé ön fiin Kloader? Lukke hjir, dânen diär on stjüllig Kloader gung en ön Wellest lewwe, sen ön di Könninger jaar Hüsing.
Van sokken sen dânen, welk ön di Hüsing inslik hen en weder, en di Wüffen ön sik håle, diär me Send beleden sen, en van manning Begjärligheiden drewwen ud.