12 En hå jår Ordil, dat ja di jest Glow breken hå.
Min lew Brödhern! Arkjen wage-t ek, Lirmeister tö uden, betänk I uk, dat I dit uk forswåre skel!
Hat wundert mi, dat I ju sa gau hå ofwänd letten van di, diär ju beröpen hed ön di Gnad van Kristus, tö en Üder Evangilje.
For hat es Tid, dat dit Gerigt begent bi Gottes Hüs. Wan-t nü jest bi üs begent, wat wel dit foar en Jend nem me dānen, welk Gottes Evangilje ek liw?
Wan er hokken hungerig es, di et ēthüs, omdat I ek töhop kom tö dit Gerigt. Dit wat er moar es, wel ik forordne, wan ik kom.
Mar nem di jung Inkewüffen ek ön; for wan ja geil uden sen tögen Kristus, da wel ja fri.
Diärbi gung ja ledig, en lir ombilåpen van Hüs tö Hüs; jå ja gung ek alining ledig, mar sen uk sladderig en vol van Aurklōkheid, en snakke, wat ek passet.