Da swåret Jesus en said: “Wårelk, ik si ju, wan I Glōw hå, en ek twiwele, da skel I ek alining sa wat dö, üs er me di Figenbōm sken es, mar wan I uk si tö di Bârig: Heew di weg, en stört di ön di See, da welt geske.
En üs di Dagen forlopen wiär, sät wü üs Reis fort. En ja död üs al dit Geleit me Wüf en Jungen (Biärner) üt bütten di Stad. En bi Aur fǟl wü djäl ön Knebiner en bödigt.
Dit Geminte Gottes ön Korinth, di Helligten ön Kristus Jesus, di beröpenen Helligen, samt al danen, diär üs Herr Jesus Kristus sin Nom önröp, ön al jår, en üs Plåtsen.
Dit es wes wår: Ik wel dat dü Sok standhaft lirst, omdat danen welk ön Gott glowig uden sen, me Iärnst en Iwer strewe gud Werken tö forrogten. Sok es gud en net foar di Mensken.
Nü let üs da hentö gung me en wårhaftig Hart, ön di vol Glow, besprängt ön üs Harten, en loas maket van dit bös Geweten, en dit Likhäm es wasket me rin Weter.
Alliksa, I Måner! une me Fornunft bi jam, en iw ju Wüffen üs di swak Dil, sin Iär, üs uk Meârwing tö dit Lewents Gnådengåwen, omdat ju Gebet ek forhendert ud.