Mar üs jat diärkam, forsåmelt sik dit hile Geminte, en forkindigt, hur vul gurt Dingen Gott dör jam dön hed, en hurdelling hi foar di Heiden di Dür tö di Glow ipenmåket hed.
En lirt jest ön Damaskus, da ön Jerusalem, en ön dit hile jüdisk Lönd; uk mung di Heiden, dat ja Bōt dö (sik bētere) en sik tö Gott bekir, en dör rogtskaffen Dåden jår Bekiring bewise skuld.
En di Herr said tö höm: Gung nü hen, for dös es mi en ütkwoart Werktjüg, dat hi min Nom mung di Heiden, voar Könninger en Israels Biärner bekänt måket.
Dat ik skel Jesus Kristus sin Diner wis bi di Heiden, om Gottes Evangilje tö betinen, omdat di Heiden en Åfer ud, wat Gott wel håget, en hellig måket dör di hellig Geist.
Dat hi sin Seen ipenbåret ön mi, dat ik höm dör dit Evangilje forkindjige skuld mung di Heiden; nōm ik dit hastig voar, en berat mi ek me Flēsk en Blod.
Dag, wil wü wēt, dat di Mensk dör di Werke nå di Wet ek rogtfârdig ud, mar dör di Glōw ön Jesus Kristus; da liw wü uk ön Kristus Jesus, omdat wü rogtfârdig ud dör di Glow ön Kristus, en ek dör di Werke nå di Wet. For dör di Werke na di Wet ud nin Flesk rogtfârdig.
En üs Jakobus, en Kefas, en Johannes, welk foar Piller hölden wåd, di Gnad, diär mi iwen es, begrēp, jåw ja mi en Barnabas di rogt Hund, en ja wåd me unk jens, dat wat bi di Heiden, en ja bi di Beskiäring prötje skuld.