12 Ik let et ek tö, dat en Wüf lirt, uk ek, dat jü Herr aur di Man es, mar ik wel, dat jü sik stel halt.
Let ju Wüffen swügge ön dit Geminte. For hat skel jam ek töletten wis tö spreken, mar ja skel önderdån wis, alliküs di Wet said.
Beskiden, skåmhaftig, hüsselk, mild, jår Måner önderdan, omdat ek aur Gottes Urd spottet ud.