8 Diärom wis nügtern en wåken tö bödigin. Voar allen Dingen ha en inderlik Lewde mung arküder; for di Lewde bedakket di Sends Manningfoaldigheid.
Wan ik me Mensken=en me Engel=Tungen sprok, en hed di Lewde ek, da wiär ik en klingend Metal, of en skallend Skel.
Di Lewde es saftmudig en gudwellig, di Lewde es ek nidsk, di Lewde drewt ek Legtfardigheid, jü es ek apblögen.
En bowen dit Alles ti di Lewde ön, welk dit Bjend van Volkommenheid es.
En di Herr formiäre ju Lewde, en lets tönem tögen arküder, en tögen Arkjen, alliküs wü-s tögen ju hå.
Wü skel Gott altid danke foar ju, lew Brödhern! alliküs-t billig es; for ju Glow wugset dügtig, en Ark sin Lewde van ju al nemt tö tögen arküder.
For dit Hauptgebot es di Lewde ön en rin Hart, en me en gud Geweten, en ön en âprogtig Glow.
Bliw fast ön di Lewde tö di Brödhern.
Voar allen Dingen, min Brödhern! swär ek, nogweder bi di Hemmel, of bi di Ord, of me üder Iid. Mar ju Urd: Jå, bliw Jå! en Nån bliw Nån, omdat I ek ön Huggeli fål.
Di skel wet, dat hokken en Sender bekirt hed van sin Dwålin üp di forkirt Wei, de hēd en Seel van di Doad holpen, en wel sin Sends Mängde bedakke.
En måke ju Selen rin ön di Fölligsomheid van di Wårheid dör di Geist, tö âprogtig Brödher- Lewde, en hå arküder hartlik lew me en frai Gemüt.
Min Lewst! Ik wenske voar allen Dingen, dat et di wel geid, en dat dü sünd best, üs-t da uk din Seel wel gung mai.