Danen dit ipenbåret es, dat ja dit ek jam sallew, mar üs tö Guden dön ha, dat ja dit Evangilje forkindjigt hå, dör di hellig Geist, diär van Hemmel stjürt ud, hurtö uk di Engel Lest hed, om dit tö skauin.
For uk Kristus hed jenmal foar üs Send ledden, di Rogtfardig foar di Ünrogtfardigen, omdat hi üs henfört tö Gott; en hēd di Doad ledden eter dit Flēsk, mar es lewendig måket eter di Geist.
En en üder Engel kam er üt van di Alter, di hed Magt aur dit Jöld, en röp me en stark Röst, tö di, diär di skarp Sjend hed, en sprok: Slå ön me din skârp Sjend, en skjär di Druwen van di Wingoard üp di Örd, for di Biären sen rip.