7 Alliksa, I Måner! une me Fornunft bi jam, en iw ju Wüffen üs di swak Dil, sin Iär, üs uk Meârwing tö dit Lewents Gnådengåwen, omdat ju Gebet ek forhendert ud.
Farder si ik ju: Wan-er tau van ju jens ud üp Warld, om mearküder om wat tö bedden, da skelt jam nog tö Diil ud van min Våder, diär ön Hemmel es.
Di Man bewise di Wüf di skildig Gudwelligheid, alliksa si Wüf di Man.
Nämelk dat di Heiden Meârwing sen, en ön disallew Likhäm, en Megenoten van di Tölöwing ön Kristus dör dit Evangilje.
En bedrüwwe Gottes hellig Geist ek, hurme I forsegelt sen üp di Oflösings-Dai.
Dag uk I, ja Arkjen hå sin Wüf lew, üs sik sallew. Di Wüf fürgte di Man.
En bödige stidigs om Alles, wat ju üp-t Hart līdt, me Bedden en Fleen ön di Geist, en wåket diärtö me Önhoalden en Fleen foar alle Helligen.
I Måner hå di Wüffen lew, en wis ek bister üp jam.
En Arkjen van ju diärfoar tösjogt, sin Fat tö behoalden ön Helligheid en Iären.
Omdat wü dör disallew Gnad rogtfârdig sen, en Arwing tö dit ewig Lewent eter di Höp.
Sen ja ek altermål tinstwellig Geister, diär ütstjürt sen tö Tinst, tö Help foar danen, welk di Seligheid arwe skel?
Alliksa skel di Wüffen jår Måner önderdån wis, omdat uk dânen, diär ek liw ön dit Urd, dör di Wüffen jar Wandel, sönder Urd wonnen ud.