Ik formåne ju, lew Brödhem! dör Gottes Barmhartigheid, dat I ju Likhäms tö en Åfer heniw, wat lewendig en hellig es, en Gott håget, wat ju âprogtig Gottestinst wis skel.
Dat ik skel Jesus Kristus sin Diner wis bi di Heiden, om Gottes Evangilje tö betinen, omdat di Heiden en Åfer ud, wat Gott wel håget, en hellig måket dör di hellig Geist.
Watfoar en Lik hed Gottes Tempel me di Ofgotten? Mar I sen di lewendig Gott sin Tempel, alliküs Gott sprakt: I wel ön jam une, en ön jam wandele, en wel jår Gott wis, en ja skel min Volk wis.
For ik hå Alles, en hå-t aurleidig. Ik ha volâp, sönt ik van Epafroditus dit fing, wat I mi stjürt hå, üs en dâlk Hârm, en lewlik Åfer, sa üs-t Gott håget.
Mar wan ik tēft, omdat dü wetst, hurdelling dü wandele skedt ön Gottes Hüs, welk di lewendig Gott sin Geminte es, en Piller en Gründstin van di Wårheid.
Mar I sen dit ütkwoart Geslegt, dit köstelk Pröstdom, dit hellig Volk, en Volk tö en Eindom, dat I di Dögsomheiden forkindjige skuld van di, diär ju beröpen hed van di Junkens tö sin wunderbarelk Lägt.
Wan-er hokken redet, dat hi dit redet üt Gottes Urd. Wan er hokken en Amt hed, dat hi-t däd üs me di Kraft, welk Gott jewt, omdat ön Alles Gott priset ud dör Jesus Kristus; höm komt Iär en Gewalt tö van Ewigheid tö Ewigheid. Amen.
Selig es di en hellig, diär Dil hēd ön dit jest Apstunen; aur Sokken hēd di üder Doad nin Magt, mar ja skel Gottes Pröster, en Kristus sin wis, en me höm düsend Jår herske.
Hokken aurwent, di wel ik tö en Piller ön min Gottes Tempel måke, en hi skel ek moar diärüt gung. En ik wel min Gottes Nom üp höm skriw, en di Nom van dit ni Jerusalem, min Gottes Stad, diär van Hemmel diälkomt, van min Gott, en van min ein ni Nom.