Al dössen sen stürwen ön di Glow, en ha di Tölöwing ek fingen, mar ja hå-s van firens sen, ja längt diäreter, en tröstet sik diärme, en bekänt, dat ja Gasten en Främenden üp di Örd wiär.
Diär meskin jer ek liwt, üs Gottes Geduld lung tewt tö Noas Tid, üs di Ark ütröst wåd, hurön litjetten, hat wiär ågt Selen, behölden wåd dör dit Weter.