Ik swåret jam: Hat es nin Wīs bi de Römer, dat en Mensk forordilet ud tö sterwin, jer danen, welk höm forklåget hå, sallew tö Steid sen, en di, diär forklåget uden es, Kands faid, sik tögen di Klåg tö forswårin.
Diärom skriw ik uk, fir van ju of, omdat ik ek, wan ik bi ju sen, Strängheid brük mut, eter di Magt, welk di Herr mi iwen hed, om tö beterin, mar ek om tö fordârwin.
Allik üs-t da van mi rogt es, dat ik van ju altermal likvul hoald, diärom dat ik ju ön min Hart hå, on dös min Kettings, hurön ik dit Evangilje forswåre en bekraftige, en I altermal me mi di Gnåd dilaftig sen.