12 Mar tö di Üdern si ek, ek di Herr: Wan en Brödher en ünglowig Wüf hēd, en hat håget hör, bi höm tö unin, di skäd sik ek van hör.
Mar wan jü sik skäd, dat jü da Inke blewt, of uk, dat jü sik me di Man forsönet. En dat di Man di Wüf ek van sik let.
En wan en Wüf en ünglowig Man hed, en hat håget höm, bi hör tö unin, da mut jü sik ek van höm skäd.
Aur di Jüngers hå ik nin Befel van di Herr; mar ik si min Mining, alliküs ik van di Herr Bârmhartigheid fingen hå, om tru tö wisen.
Best du ön en Wüf bünden, da sjuk ek, hör loas tö uden; mar best du loas van di Wüf, da sjuk nin Wüf.
Dit si ik üs en gud Red, en ek üs en Befel.
Wat ik nü sprek, dit sprek ik ek ön di Herr, mar ön Tåbigheid, wil ik nü ön-t Rümin kjemmen sen.