En hi såg en Figenbōm bi di Wei, en ging diär hen tö, en foand nöndt diärüp, üs alining Bleden, en said tö jam: “Nü wugse older moar Frügt üp di. En ön Ogenblek fordorret di Figenbōm.
En nü, Brödhem! befele ik ju Gott, en dit Urd van Gottes Gnad, diär magtig nog es, om ju fast tö måkin, en ju me alle Helligen dit beskjärt Arwdil tö iwen.
Mar nü hå ik ju skrewwen, I skel me jam nin Omgang ha, nämelk wan er hokken es, diär sik en Brödher näm let, en es en Hurer, of en Gitshals, of en Lästerer, of en Dronkster, of en Rower, me höm skel I uk ek it.