Dat I ju nämelk önthoald, di Ofgotten tö åwerin, en van Blöd, en van di kwewet Dirten, en van Hureri (Üntügt); wan I ju diärvoar ön Agt nem, da dö I rogt. Får wel!
Mar nü hå ik ju skrewwen, I skel me jam nin Omgang ha, nämelk wan er hokken es, diär sik en Brödher näm let, en es en Hurer, of en Gitshals, of en Lästerer, of en Dronkster, of en Rower, me höm skel I uk ek it.
Din Spis es foar di Måg, en di Måg es foar di Spis; mar Gott wel dös en di jünder tö nönt måke. Dit Lif es ek diär foar di Hureri, mar foar di Herr, en di Herr foar di Likhäm.
Wet I ek, dat di Ünrogtfârdigen Gottes Könningrik ek arwe skel. Let ju ek forför, nogweder di Hurenjägers, of di Ofgottdiners, of di Ebrekers, of di Sallewskänder, of di Hoalewsegen.
Omdat wan ik weder kom, min Gott mi bi ju fornederige mut, en ik Beruen aur Vulen hå mut, diär voarhen sik forsendigt hå, en sik ek bekirt hå van di Ünrinheid, Hureri, en Fülfattigheid, welk ja drewwen ha.
Alhurwel ik ön ju skrewwen hå, da es dit dag ek sken, om di sin wel, diär Ünrogt dön hed, uk ek om di sin wel, diär Ünrogt lad, mar omdat üs Sörrig foar ju ipenbar ud voar Gott.
Mar di Forsågten, en Ünglowigen, en Gröggelken, en Murdigers, en Hurern, en Trålen, en Ofgottdiners, en alle Lögners, jar Dil skel wis ön di Pul, diär me Jöld en Swåwel brent, welk es di üder Doad.