Ik hå-t ju tövoaren said, en si ju dit weder tövoaren, üs ön döt Ogenblek, di taust mål, en skriw dit nü, fir van ju of, danen, welk tövoaren sik forsendigt hå, en di Üdern al, dat wan ik weder kom, da wel ik jam ek skoanige.
Diärom skriw ik uk, fir van ju of, omdat ik ek, wan ik bi ju sen, Strängheid brük mut, eter di Magt, welk di Herr mi iwen hed, om tö beterin, mar ek om tö fordârwin.
En dit sallew hå ik ju skrewwen, omdat ik ek, wan ik kam, bedrüwwet wis måst, aur danen, aur hokken ik mi frügge skuld. Ik forlet mi tö ju diärüp, dat min Frügged uk Frügged foar ju al es.
Mar di Wisheid, diär van bowen djälkomt, es foartjest rin, diäreter fredsom, mild, let sik si, vol Barmhartigheid en gud Frügt, ünpartisk, sönder Falskheid.
Ik hå Titus formånet, en me höm jit en Brödher moar stjürt. Hēd Titus sin Voardil bi ju sågt? Ha wat ek ön jen Geist wandelt? Hå wat ek ön disallew Futstöpen wandelt?
Lew Brödhern! Wan en Mensk meskin van en Mesdåd aurilet ud, da, I Geistelken, help höm weder törogt me en sagtmudig Geist. En se üp disallew, dat uk dü ek forsjukt ud.