Mar üs jat diärkam, forsåmelt sik dit hile Geminte, en forkindigt, hur vul gurt Dingen Gott dör jam dön hed, en hurdelling hi foar di Heiden di Dür tö di Glow ipenmåket hed.
Mung di Wüffen, welk töhjert, wat wü sprok, wiär en gottesfürgtig Wüf, me Nom Lydia, en Purpurkråmerske, van di Stad Thyatira; hör maket di Herr dit Hart ipen, dat ja diärüp let, wat van Paulus spreken wåd.
Ik si diärvan, dat er mung ju di Jen sprakt: Ik hoald-t me Paulus, di Üder, ik hoald-t me Apollo, di träd, ik hoald-t me Kefas, di viärt, ik hoald-t me Kristus.
Dat üs Evangilje bi ju wessen hēd, ek alining önt Urd, mar biding ön di Kraft en ön di hellig Geist, en ön gurt Sekerheid, üs I wēt, hurdelling wü wessen hå mung ju om ju wel.