Dat ik skel Jesus Kristus sin Diner wis bi di Heiden, om Gottes Evangilje tö betinen, omdat di Heiden en Åfer ud, wat Gott wel håget, en hellig måket dör di hellig Geist.
En Gott hēd ön dit Geminte jest di di Apostel önsät, foart taust di Profeten, foar-t träd di Liarens, diäreter di Kraft, Wunder tö dön, diärna di Gåw, om sund tö makin, tö helpen, en tö stjüren, manningerlei Språken.
Van di Brödher Apollo wel ik ju si, dat ik höm vul formånet hå, dat hi tö ju kam me di Brödhem. Hat wiär går ek sin Wel, dat hi nü di Reis måket; dag wel hi kom, wan-t höm passet.
Sen ja Kristus sin Diners? (Ik sprek tåbig) Ik sen wel moar. Ik ha moar årbed, ik hå moar Slikker fingen, ik hå åfter gefangen wessen, åft ön Doadsgefår wessen.
I ha dit bewiset, dat I en Bref van Kristus sen, klår måket van üs dör üs Tinst, en van üs skrewwen, ek me Blak, mar me di Geist van di Lewendig Gott, ek üp stinen Tafeln mar üp di Flesk Tafeln ön-t Hart.
Diär üs dügtig måket hed, dit Amt van-t ni Testament tö betinin, ek me Bokstewer, mar me di Geist. For di Bokstewer doadige, mar di Geist måket lewendig.
Wan I ön di Glow bliwt, fast ön di Gründ, en pal ön di Höp van-t Evangilje, wat I hjert hå, wat tö alle Kreaturen prötjet uden es, diär önder di Hemmel sen, bi welk ik Paulus en Diner uden sen.