21 Diärom röme sik Nemmen üp Mensken, for Alles es ju.
For di Tölöwing, dat hi din Warlds Arwing wis skuld, of sin Ofkomst, es ek dör di Wet sken, mar dör di Rogtfârdigheid üt di Glow.
Mar wü wēt, dat danen, diär Gott lew hå, alle Dinge tine tö jar Bästen, diär Gott röpen hēd eter sin Voarnemmen.
Hi, diär sin ein Seen ek forskoanigt hed, mar hed höm foar üs al heniwen, hur skuld hi üs me höm ek alle Dinge skänk.
Mar sok, lew Brödhem! ha ik üp mi en Apollo düdet, om ju wel, omdat I van üs lir, dat er Nemmen hoger van sik hoald skel, üs er nü skrewwen es, omdat sik ek di Jen tögen di Üder om huns wel âpblåset.
For hat ske Alles om ju wel, omdat di aurflödig Gnad dör vul Danksien tö Gottes Iär rikkelk priset ud.
For wü prötje ek üs sallew, mar Jesus Kristus, dat hi di Herr es, mar wü sen ju Knegter om Jesus sin wel.
Üs bedrüwwet, mar altid blid; üs di Armen, mar dag Vulen rik måke; üs sokken, diär nönt ha, mar dag Alles hå.
Hokken aurwent, di skel Alles ârwe; en ik wel sin Gott wis, en hi skel min Seen wis.