En Üder, om Wunder tö dön, en Üder di Gåw, om wis voarüt tö sien, en Üder, om di Geister tö önderskäden, en Üder forskellig Språken, en Üder di Spraken üttölien.
Ik wild, dat I al me främed Moalen sprek küd, mar vulmoar, dat I wis voarüt said. For di diär wis voarüt said, di es moar, üs di, diär ön en främed Moal sprakt, hat mai da wis, dat hi dit uk ütlīdt, omdat dit Geminte diärdör aprogt ud.
For ja sprēk stolt Urder, diär em ek üp rekene kjen; en lokke dör Üntügt tö di Wellest ön-t Flesk dânen, welk warelk flögt wiär van dânen, diär nü ön di Dwåling wandele.
En ik hjert en Stem van Hemmel üs en gurt Weter, en üs di Stem van en hart Tönderslag, en di Stem, welk ik hjert, wiär üs di Harpenspöllers, diär üp jar Harpen spölle.