En diär wiär en Prophetenwüf Hanna, Phanuels Daagter, van di Stam Aser, jü wiär oalđ en ütlewwet, en hed sowen Iaar lewwet me hör Man eter hör Jungfåmenskep.
En hat skel ön di lēst Dågen ske, said Gott, ik wel ütjit (ütstört) van min Geist üp al dit Flēsk, en ju Seens en ju Dågters skel spoai, en ju jung Drǟnger (Junglid) skel Gesigter (Fortonings) se, en ju Olderlid skel Drōmer hå.
Wan jü hör ek wat om Haud nem wel, da se diärfoar tö, dat hör dit Hir ofklept ud. Mar hat sjogt skånk üt, wan en Wüf dit Hir ofklept es, of wan ju nåkenhauded es; diärom let hör wat üp Haud nem.