Ja hå van di hjert, dat dü alle Juden, welk mung di Heiden une, līrst, van Moses oftöfålen, en saidst, dat ja jår Biärner ek beskjär skel, en uk ek nå de Wis van di Wet wandele.
Diär sen vjur Karming (Måner) bi üs, diär en Belöwing dön hå. Nem jam tö di, en let di me jam renske, en wǟnd di Kosten foar jam diärön, dat ja jar Haud beskjär let; da wel Arkjen īnse, dat dit Gerügt om di, wat ja hjert hå, ek wår es; om dat dü voaral eter di Wet handelst, en diärüp Agt hēst.
Diärom rigte ik ek voar di Tid, tödat di Herr komt, diär uk ön-t Lägt bring wel, wat ön Junkens forborgen es, en di Rēdslaggen ön di Harten ipenbåre; en da skel arkjen van Gott Low tö Dil ud.
For I sen Nåfölgers uden, lew Brödhern! van Gottes Geminte ön Judäa, ön Kristus Jesus, dat I alliksa ditsallew leden ha van ju Frindjer, alliküs ja van di Juden.