Of er nü hokken van di Twiggen öntau breken sen, en dü, diär dü en wild Ölibōm wiärst, best diärüp påtet en dilhaftig uden di Röt en di Saft ön di Ölibom.
En danen, welk hi tövoaren bestelt hēd, hed hi uk röpen; danen, diär hi röpen hēd, hed hi uk rogtfârdig måket, en danen welk hi rogtfârdig maket hed, hed hi uk herrelk måket.
Diär hed ju nin Üder Forsjuk troffen, mar Gott es tru, hi let ju ek forsjuk aur ju Kraft; mar hi måket, dat di Forsjukking sa en Jend faid, dat I dit fordrai kjen.
Di segent Kelk, welk wü segene, es dit ek di Geminskep me dit Blöd van Kristus. Dit Broad, wat wü brēk, es dit ek di Geminskep me di Likhäm van Kristus.
Ik lewwe, mar nü dag ik ek, mar Kristus lewwet ön mi. For wat ik nü lewwe ön-t Flesk, dit lewwe ik ön di Glow ön Gottes Seen, diär mi lew hed, en sik sallew foar mi heniwen hēd.
Diär üs selig måket hed en beröpen tö en hellig Amt, ek eter üs Werken, mar eter sin Beslüt en Gnåde, welk üs iwen es ön Kristus Jesus, voar di Tid van di Wârld.
Omdat wü dör tau ünforanderlik Dingen, (for hat es ünmögelk, dat Gott lög kjen), en stark Trost ha, nämelk, dat wü di Töflögt diärtö nommen ha, om di üs önböden Höp fast tö hoalden.
Mar Gott aller Gnäden, diär üs beröpen hed tö sin ewig Herrelkheid ön Kristus Jesus, disallew wel ju, wan I en kurt Tid leden ha, volmåke, stark, kraftige, en gründige.
Mar wan wü ön-t Lägt wandele, alliküs hi ön-t Lägt es, da hå wü Geminskep me arküder; en dit Blöd van Jesus Kristus, sin Seen, måket üs rin van al Send.