Forwår, forwår, ik si ju: Hokken min Uurd hjert, en liiwt ön höm, diär mi stjürt heed, di heed dit ewig Lewent, en komt ek ön dit Gerigt, mar hi es van Doaden döörtrǟngt tö dit ewig Lewent.
Döt hå ik tö ju skrewwen, diär I liw ön di Nōm van Gottes Seen, omdat I wes er üp sen, dat I dit ewig Lewent hå, en dat I liw ön di Nom van Gottes Seen.