Önder welk wü uk alle jer wandelt hå ön di Begiärelkheid van üs Flesk, en död di Wel van-t Flesk en di Tagten; en wiär van Natur uk Biärner onder di Wredheid, alliküs di Üdern al.
En halt üs iärnsthaft ön, dat wü di Gottloasheid en di Begjärligheiden eter di Wârld forlögne skel, sik ön Tügt hoald, rogtfardig en gottselig lewwe ön dös Wârld.
Ollermist dânen, welk eter dit Flesk wandele ön di ünrin Lesten, en di Herskep foragte, törstig, einhaudet, en freg nog sen, om di Herrelkheid tö lasten.
For ja sprēk stolt Urder, diär em ek üp rekene kjen; en lokke dör Üntügt tö di Wellest ön-t Flesk dânen, welk warelk flögt wiär van dânen, diär nü ön di Dwåling wandele.