Doo karé ke ji’n wei tonrin ndi kêm kei kebe nan’t nè nga tɔ. Dé deje Jésu d’ede nè: – Ké d’inye loo d’ade doo le kade ɔr ratur ra njèratur’t se ndɔ taa kebe nga wa? Dé deje’n tà nè nga titeke bè le kile’n tà denn’t kede nè è altà tà gute-ndu’t.
Jésu deje de ede nè: – Ké ndɔ taa kebe nga, tò tede le ra’n maje se dooge éké le ra’n se de majelé wa? Ké ndɔ taa kebe tò tede le kaje’n doo éké le kinye’n doo kade tuju wa? Nè d’ile’n dè’t lé.
Nè wong ra ngar dè kei kebe nan tede kaje ke Jésu aje dinye nè se ndɔ taa kebe. Ngar dè kei kebe nan nè nga ede dooge malang ke ndii tutu ede nè: – Gar-gar j’à ra kule ase ndɔ mute-mute. I reei kêm ndɔge’t nè nga adi d’ɔr ratur ra si’t m i nginei ndɔ taa kebe tá lé.
Dinyege nè nga, go’t gugu teli awi ɓéee le de uwei dè nja wubuge ke ete sununn tede le ndum ninn Jésu nga. D’uwe ra de nang se ndɔ taa kebe titeke gute-ndu ɔje’n.
E ke nè á è tà ke Jean ɔrgo loo ke Juipge ke kêm ɓee-bò ke Jérusalem ulei njékuje nyan-mesege se njé ke girkà’t le Lévi le kade dejii edi nè: – Ké i nga i nan wa?
Sei ujei tà mɔte doo se ndɔ taa kebe tede kile’n koje dè gute-ndu Moise’t. A ɓaa, ké bain á i rai wong se’m tede kaje ke ndɔ ke m’aje danra doo bere mbak se ndɔ taa kebe nga wa?
Dooge ke nange dann Pharisienge tami edi nè: – Dingem ke njè ra nyan nè nga in ra Nube’t lé, tede ile koje dè ndɔ taa kebe’t nga lé. Njé ke rang tami edi nè: – Ké doo ke njè ra majelé asekum ra nyankɔbege ke titeke bè ra wa? Kɔbe kasenan lé in dann de’t ade dé kai nan danné.