As va cronk Sinai ooilley fo yaagh, son dy daink y Chiarn neose er ayns aile: as hie yn jaagh echey seose, myr jaagh coirrey, as va craa-hallooin mooar ayns ooilley’n clieau.
Cur-my-ner, ta ennym y Chiarn cheet veih foddey, lostey lesh e eulys, as ta’n errey echey trome; ta e veillyn lane dy yymmoose, as e hengey myr aile loshtee.
Son s’foddey neayr’s va Tophet er ny oardaghey, eer cour yn ree te kiarit; t’eh er n’yannoo eh dowin as lhean: ta yn chreagh echey aile as lane fuygh, ta ennal y Chiarn myr strooan dy vrimstone dy oaddey eh.
Shen-y-fa shoh myr ta’n Chiarn, Jee ny flaunyssee, dy ghra, Er-yn-oyr dy vel shiu loayrt er yn aght shoh, cur-my-ner, neem’s my ghoan y yannoo ny aile ayns dty veeal, as y pobble shoh myr fuygh, as nee eh ad y stroie.
Son ta aile er vrishey magh ayns my yymmoose, nee lostey gys y diunid sodjey sheese, as ver eh mow yn thalloo, lesh e bishagh, as ver eh aile fo undinyn ny sleityn.