Okóm bè kul kehedem du kem dumu tau, tey ganggà kmoen du yóm tehe fasaden tekuy yóm gónó tekuy mogot, okóm là. Yó gónón là géhél semfulék, abay se monem nahen hanay nawahen bélê ye. Hol kóyóen ke laen dù tau gógów elem hatay, ne ke kdê le gotu kmogol du yó kem sidek gel nmò le.
Yóm klawihu nô lem blóng le, tey tendo keklungu kul lemwót bè yóm kóm boluy alì mfasang, yóm boluy tehe blayem do. Deng gel nofinu lu, ne laen kô dù lana bélê le, tek sotu hebkas bélê le, són yóm tau deng tehe eles golu elem tafak. Yó se deng gónón dohò yóm tehe hsulatem ekni.
Yó bud udél yóm Dwata laen dù là gbeken du, monen, “Yó ne, sudeng, hnatayem yóm tau semgyok yó kem dou ubiha, yóm tau hol fi béléu. Hnatayem yóm tau semgyok ubiha anì gotu le sekla yóm kdê ubiha le. Ne fen ou tmafak yó kem hanà lemnek.
Tey hyu yóm angat kesegyoken kul, lómón yóm tau hyu kesegyoken yó kem ubihahen. Gel sentifunen yó kem ngà ubihahen ne gel sniwihen lu. Ne hen-ganagen malak yó kem yê le.
Timbow deng kken le, mon Jisas mò ke Simun Pitér, monen, “Ó Simun, ngà Jan, bong nawahem do kô senta kul kbong nawa dou ni kem dumuhem ni?” Mon Simun se, “El, Sér, tngónem se yóm kbong nawahu kóm.” Bud mon Jisas se, “Sen-gyokem dou sen yó kem ngà ubihahu.”
Hol henketeng ye kógów ye mò kenteng mata yó kem tolo megewu nawa le huli kuy. Ke lómón yó kmò ye, laen kô dù fen gesyat huli kuy, tódô mekteng se yóm kul kógów.
Kem kunen ne, kihu kem kmò le dou, syan ke gtóbóngu yó kem tau deng nélék Dwata anì gewà le gu lem hatay se kul lan le hemtahu bè Krays Jisas, ne anì guta le yóm klowil laen dù sónen.
“Yu kem tau lemolò do,” mon Jisas, “balù yóm là kwen ye, bê ye abay hlikò. Abay se yóm Mà tekuy bè longit yó, tey kehyu nawahen bè yóm khomongen kuy bè yó kem tau nogoten.
“Ke wen gónón gemsalà béléem yóm dumuhem hemtahu, tódói mógów ebéléen, ne sentulón ye són yu lewu ye yóm salaen béléem. Ke hnungolen uu, bud mulék hyu yóm keswè ye.