Là kóen tahà se kul klowil yó kem bulók, olo le sut nim kdaw ni, ne bud le menes elem haya, ne tódô bot lu elem ofi. Ke minggel kmò Dwata kul yó kem bulók balù yóm tey kukol klowil le, mom milud he knesen kuy. Tey udì kehtahu ye nim yu.
Bè hol són yóm kehegfan Jisas, tódô sut lem blóng yó kem sfolò sotu dù gel lemolò du bè yóm igò le tolo mken. Nudélen lu lemwót bè yóm là kehtahu le, ne lemwót bè yóm kgel kulu le, yó gónó le alì hemda du yóm tulón yó kem tau deng mton yóm bud klowilen.
Bnalà Jisas se lu, monen, “Mò ye kat alì likò ni du? Tey udì yóm kehtahu ye.” Ominen yó tódô hboluk btik, ne mudél ebè yóm lenos ne yóm tey lewók, monen, “Botongen ne.” Ne tahu se, tódô sen-gengen se menek gu talak lanaw.
Tódô gotu hnatayu snéen yó kem tau gel lemolò du. Yó gónóhu mò du yóm yó anì tngón kdéen tau hemtahu béléu yóm klaen dù gebnos béléu, gotu tngónu yóm nô lem hendem le ne yóm dê tô hendeen le. Angat blayu kuy yóm mò balà yóm kuy deng gel nmò, yóm ket kuy na sotu.
Ni ne,” mon le, “deng tngón me laen dù là tngónem du, abay se deng tódô eles tngónem yóm tô snólók me. Ni se gónó me hemtahu du yóm kewótem gu bè Dwata.”