Kala manuša džanen, hoj le Devleskro zakonos phenel, hoj ko kavke dživel, zaslužinel peske o meriben. Ale on na ča, hoj oda keren, on mek the avre dženenge phenen, hoj oda šaj keren.
Ale te kada na šunena, miri duša počoral rovela; angle tumaro baripen igen rovela a mire jakhendar čuľana o apsa, bo le RAJESKRO stados ela ľigendo andro zajaťje.“
Bo but džene, save avke dživen a pal save tumenge imar buterval phenavas a the akana rovibnaha phenav, dživen sar ňeprijaťeľa le Kristoskre kerestoske.
Šunav but dženen te šepkinel: „E bari dar hin všadzik! Den les andre! Daha les andre!“ Savore mire prijaťeľa užaren pre oda, hoj perava, a phenen: „Ko džanel, či les na klaminaha, a oleha les domaraha a pomsťinaha pes leske.“
„Oj, te ča man uľahas pre pušťa ajsi streškica, kaj presoven o putňika, hoj te šaj omukľomas mire manušen a geľomas lendar het. Se savore hine lubara, e banda le napačivale muršengri.“