M’a m’ule dooge le’m ke danrán se burunju ke à ɓar kase loo nák-nák le kade ɔsi nja dooge le’m ke m’tɔr de m’unde de se ninn’n gai dè nang bere mbak, loo tee’t se loo kur’t le kàde, dè jikon se dè jigel a tɔ.
Konɓee ke danrán nga tò asenan se sertà le ngamandege ke dɔg ke anji geri dingem ɓai. Ei otoi lampege le de ji de’t teei awi tilei non njè taa dinye kige.
Kuwe’n à tel tee dènn’t pan ndɔ karé se kàde ke è ger lé. Kuwe’n à ide’n nduju reend-reend a, à ra se’n nyan ke d’ade ra se njékaltàge tà Nube’t nga a tɔ.
Ndukunn à in ra Kuwe-ɓee’t kuwe. Loo ke ndu doo ke bò ke danrán à ɓar beng a, burunju le Nube à ɓar a tɔ. E Kuwe-ɓee kuwe à in danrán se ra’n le tel ree. Ke loon’t nè kuwe, njé ke undei kem̂ de dè Krist’t ke weii nga à undei loo teei pa ɓita.
Ndɔ tel ree le Kuwe-ɓee nga à è tite ndɔ ree le njèɓog bè. Kem̂ ndɔn’t nè nga, danran à ndubu tong-tong le kɔte goto njêl karè. Nyange malang ke danrán à leein larr-larr. Nang nè se nyange malang ke tooi tutu nga, por à ró de rák-rák a tɔ.
Kuwe-ɓee tam ede nè: «An! man m’ree titeke njèɓog bè. Doo ke ndi dè njann’t a, ngonm kubuge le’n kɔtenn’t a tɔ ɓaa, ra’n à nel’n. Titeke bè á è à njiye’n mbur’n suturu lé a, ra’n à sɔl’n tàkum dooge’t lé a tɔ.»