«Edi dooge ke kêm ɓee-bò ke Jérusalem edi nè: An-in! ngar le si à ree ke ra si’t. Ngar le si nga è doo ke aw lom-lom, è al dè kon koro’t. E al dè ngonn koro ke dingem tɔ.»
Dooge têti balkum kage marge ji de’t kêl-kêl tilei kum’n gide ɓee-bò’t nata. Dé ra nyan bòi beng-beng d’ede nè: – I ɗɔyi Nube! Ngar le Israel ke ree se ri Kuwe-ɓee nga, maje kade dè’n mong kang-kang.
Pilate tel deje Jésu ede nè: – A ɓaa, ké i ngar wa? Jésu tel ilé dè’t ede nè: – E kuwe i tam non. Man Ngar. Kede dooge ngarankum tà á è gir nyan ke d’oje’m d’ade m’ree’n dè nang nè. Nanan ke è le ngarankum tà ɓaa, à ur mbi’n le koo’n ndu’m.
Titeke bè á dooge malang à ilei koje dè Ngonnenn’t titeke ilei koje dè Bɔn’t nga tɔ. Doo ke rara ke ile koje dè Ngonn’t nga lé ɓaa, è ile koje dè Bɔ’n ke njèkulenn’t nga lé tɔ.
Taɓai loo ke ade Nube ule Ngonn der’n ke è dagi ade ree dè nang nè ɓá ɓaa, è tam titeke bè ede nè: «Maje kade dooge le Nube ke danrán malang ɔsi keje de nang non Ngonn Kem̂n’t nè nga le ɗɔyi nin.»
Man Jésu kuwe á m’ule doo le’m ke danrán kade aw ɔrgo tà nyange nè ade sei njétaakem̂-Kristge malang loo kebe nange’t le si. Man m’ee ngonnkà David a, m’ee mbonron lookar a tɔ.»