1 Korintus 1 - Allah Wene Hurumbik KeronAt Paulusen it Korintus aphe holal bilin og isebahon wene 1:1-3 1 At Allahen indi ebepahon etno fam Yesus Kristus wene yig isil nuruk amag ulug wol neyebahon etno an Paulus, nomin Sostenes ninimen wene holal du bal hisehe-o. 2 Eke hit Allah udaki o Korintus welahebon du At Allahen At Yesus Kristus inuk fam hinakeleg-at hinombisahakeg, eke At Allah udaki wilil hinakeleg welamuhuben ulug wol hiseheg suruk atision etno hit inim, eke it yi aphe di aphe ninim obog-at Ninowe Yesus Kristus inuk suontepfuruk aheon etno inim, wene holal du baloko hinombisaharuk ahe-o. 3 Eke At Ninikni Allah inim, eke Ninowe Yesus Kristus inuk suon etno inimen hinabua hisaruk wilil, hinim welamag ulug yig hisehe-o. At Allahen Kristus og hisebag-o ulug yig isebahon wene 1:4-9 4 Eke At Allahen hinabua hisaruk wilil At Kristus Yesus og hisebahon etno anden nintul nantul hit farim Ninikni Allah wa ulug yig ituk ahi-o. 5 Eke At Kristus hit hinim welahep etno fam, yi wene di wene yig isawon inim, eke yi seheg di seheg sukon hiniluk amon epmano inim, obog-at og hisarisimu, 6 At Kristus awene etno hit hinindimu oag weregsoho warikip-o. 7 Ariroho warikipseg fam, hit o epma At Ninowe suon Yesus Kristus selegma aruhuon etno aso wilil, At Roh Kudusen og hisawon etno obog-at holarikip hisihi-o. 8 Eke At Ninowe Yesus Kristus waruhu ari sambit hit hinobam dag seko umbukon mondog eleg amag ulug, At awan waharuk eleg heheg, hinindi oag weregsoho hinombisaharuk-o. 9 At Allahen Amloho Ninowe Yesus Kristus hinim hinindi hunduhuk welamuhuben ulug wol hisebahon etnowen At indi ebetukon etno demat suruk ulug hinahla buruk amuk-o. At Allah udaki hinim healeg neken welam fug-o ulug yig isebahon wene 1:10-17 10 Nomini-o, hit hit healeg welahep ha nowen hinune uruk ahebon etno misig-at uruk amuk-o. Eke hinahla buruk ahebon epmano inim, eke hinindimu ebetuk ahebon epmano inim misig-at amag ulug anden At Ninowe Yesus Kristus inuk suon etno fam yig hisaruk ahi-o. 11 Eke at Kloe udaki ninen it Korintus ap it it nili hili aptuk-o, ulug an alem dingsoho yig nitusa-o. 12 Eke ariroho yig nitusa etna hit demat dahan fahan uruk ahep hisihi-o. Eke ariroho uruk wilil, hat misihen, “An Paulusen angge at-o,” eke hat misihen, “An Apolosen angge at-o,” eke hat misihen, “An Kefasen angge at-o,” eke hat misihen, “An Kristusen angge at-o,” ulug uruk ahep hisihi-o. 13 Ariroho uruk ahep oke, At Kristus ebe anggolo wereg ano? Eke at Paulus etno hit hinake e fam lenggalepfulug waroko embebag ano? Eke hit hinebe at Paulus udaki wilil inuk ebebukag ulug ikma belap hinaptusa ano? 14 Eke anden ap hiron etno Krispus, Gayus it biren-at ikma belap inaptikikseg fam, hat misihen, “An at Paulus amloho welamag ulug ikma belap naptisi-o,” ulug hiren ariroho uk fug-o. 15 Eke anden ap anggolo ikma belap inaptikik fug ari famen kidia an Allah wa ulug uruk ahi-o. 16 Eke anden at Stefanus etno udaki inim ikma belap inaptikik oke, eke misig inim belap inaptikik ano, eleg ano, an napeleg atuk-o. 17 Eke anden aphe ikma belap inaptuk amag ulug At Kristusen lahap nabik wapag ari eleg-o. Wene fano wene etno-at yig isaruk aruhunen ulug lahap nabik wapahon oke, at e fam lenggaloko embebahon wene etno it inahlahairepfuk nowen ulug, it ap inindi werehonen inune uruk epmano hag yig isarikik fug-o. At Yesus Kristus inuk fam wene oag werehon etno-at yig isaruk ahi-o. At Allah indi ilukon etnowen At Kristus inuk fam oag weregsoho yig nisaruk-o ulug yig isebahon wene 1:18-25 18 Eke it aphe dag surukon o dagma lahubon epmanowen at ebe e fam lenggaloko embebahon wene ari we hai neken inahla buruk oke, nit At Allahen ninili og ninaptukon epmanowen wene du fam At Allahen oag weregsoho ninili og ninaptuk ulug ninahla buruk ahe-o. 19 Eke wene misig Alkitab fam weregma yig nisaruk wilil, “It ap An nindi wereg-o ulug inahla burukon inune ari mondog oag elehap suhuk-o. Eke it ap nin An wene unde wilil nindi niluk-at inahla burukon epmano inune ari Anden sohorep isahuk-o,” ulug wene ari amuk-at holal balfag-o. 20 Ari halug, it ap ninindi wereg ulug inahla burukon epmano inebe kema welamuhup-o? Eke it ap nit wene unde welahe inahla burukon epmano inebe kema welamuhup-o? Eke it o dumen aphe inesanggo watukon ari o kema welamuhup-o? Eke it o kweanmen ninindi wereg ulug inune urukon epmano At Allahen arat urunanggeroho imbisarisi-o. 21 Eke At Allah etno indi iluk mondog wilil, Aren it ap o kweanmen ninindi wereg ulug inahla burukon epmano fam An nebe iniluk am nowen ulug urunanggerep isaruk apareg, niren wene yig isaruk aheon etno bilin wene du hai neken burukukon oke, At Allahen wene ari fam aphe nin demat ebetuk nisalug, inili og inabuhuk ulug ahla bebag-o. 22 Eke it Yahudi ap epmanowen inindi ebebuog ulug iren sukfugangge misig simin-o ulug uruk-o. Eke it Yunani ap epmanowen it kweanmonen ninindi wereg ulug inune urukon epmano heaharuk ahe ulug urukon oke, 23 eke nit hag At Kristus Yesus e fam lenggaloko embebagma warapahon wene etno obog-at dindiloko yig isaruk ahe-o. Wene yig isaruk aheon ari fam it Yahudi aben wene du ninambit ulug urukon epmano inim, eke it Yunani aben wene du hai wene uruk ulug urukon etno inim obog-at wereg oke, 24 nit At Allahen wol nisarukon epmano, Yahudi ap inim, Yunani ap inim obog-at dambuksohoen, wene ari At Kristus inuk-at yig nisaruk-o, eke At Kristus etnowen Allah oag weregsoho surukon etno inim, eke At Allah indi ilukonen ahla burukon etno inim obog-at dindiloko yig nisaruk-o, ulug ninahla buruk ahe. 25 Eke it apheyen an nindi wereg-o ulug inahla burukon epmano doron-at-o, eke At Allahen ahla burukon etno hag suon-at wereg-o. Eke At Allah oag eleg neken surukon ari oag werehon at-o, eke it apheyen inoag weregsoho surukon ari mondog oag eleg-o. At Allah oag werehon etnowen nit aphe inoag ninelehon etno wol ninaptuk-o ulug yig isebahon wene 1:26-31 26 Eke hit bilin At Allahen wol nisarukmu, keroho welatukuk ulug hinahla buruk amiek-o, nomini. Eke it aphe inil fam hit hinindi elehon inim, eke hit hinoag elehon inim, eke hit ap kimbu angge epmano udaki neken welatikip hisihi-o. 27 Eke it ap ninindi wereg ulug inahla burukon epmano inenggali war inabiog ulug At Allahen kweanma kimbu angge neken werehon epmano imig inapag-o. Eke it ninoag wereg ulug inahla burukon epmano inenggali war inabiog ulug At Allahen it oag elehon neken-at imig inapag-o. 28 Eke it apheyen ap du kimbu angge ulug inambilik butuk urukon epmano inim, eke ap du haion ulug inahla burukon epmano inim, eke du ebe elehon ulug inahla burukon epmano inim, obog At Allahen imig inapag-o. Eke ariroho sebag ari it aphe kweanma dumen du suon ulug inahla burukon epmano alem elehepfiog ulug At Allahen ap doron epmano imig inapag. 29 Eke ari halug, at ap misihen At Allah il fam suontepatao ari hai-o. 30 Eke At Allahen hit Kristus Yesus hinim dambuksoho hinombisaharisi-o. Eke At Kristus etno inuk fam ninindi yi angge di angge iniluk atukon epmano-at og nisarisi-o. Eke nit ninebe At Allah ninim dambule nisahakeg, eke nit At Allah udaki welamag ulug heako ninombisahakeg, eke ninebe ninili weheg suruk amag ulug At Allahen Amloho Yesus etno nit ninake belabik wapag-o. 31 Eke ari halug, “Ap misig inuk suontepfuog ulug suruk wilil, At Ninowe Yesus etnowen suruk apahon etno fam At inuk-at suontepfuk ari fano,” ulug wene ari Alkitab fam werehon etno ilitoho suruk am-o. |
LAI 2006
Indonesian Bible Society