Kun Snulat Jan 18 - Udél Dwata: Gna Kesfasad ne Lomi KesfasadKekfô le ke Jisas ( Matyu 26:47-56 ; Mark 14:43-50 ; Luk 22:47-53 ) 1 Timbow deng kni Jisas bè Dwata, ominen lemwót, mung le du yó kem gel lemolò du. Nifal le yóm ngà él boluyen Kidron. Wen ngà hungul koyu bè yó gónó le e solu. 2 Okóm ke Judas, yóm tau mlay ke Jisas sumóng, deng eles tngónen yóm gónó le nô yó, abay se deng dê dulék Jisas gel semtifun yó kem gel lemolò du bè yó. 3 Ne tódô lemwót se Judas mógów ebè yó, nalaken yó kem tey sendalù wen, hono tau lemwót bè Rom. Mung kul yó kem tau gel mentey bè Gónô Dwata hógów yó kem tau hol geta bè yó kem gel demsù ebè Dwata ne yó kem Farisi. Gotu le mit ngom sfatay, ne bud le mit solok. 4 Deng eles tngón Jisas yóm angat nmò le béléen, yó gónón semlong kul, ne snólóken lu, monen, “Tau du hnebel ye ni?” 5 Mon le se, “Jisas lemwót bè Nasarit.” Mon Jisas se, “Ni se ou.” Mdà lem blóng le Judas, yóm tau mlay du sumóng. 6 Timbow gungol le yóm kmon Jisas du, “Ni se ou,” botong le gotu ghudul semfulék, ne gotu le tegyón. 7 Bud snólók Jisas lu, monen, “Tau du hnebel ye?” Bud mon le se, “Jisas lemwót bè Nasarit.” 8 Ne bud mon Jisas se, “Deng tulónu kuy, Ni se ou. Ke ou se hnebel ye, na ye hewót lu ni kem tau mung dou.” 9 (Yóm udél Jisas yó koni gónón dohò yóm tehe udélen ebè Maen, yóm kmonen du, “Laen kô dù lana bélê le, Mà, yó kem tau blayem dou, balù sotu.”) 10 Lemwót Simun Pitér, tódô dmilot sudeng, ne tódô nlaf tnibóhen klingu kwanan yóm sotu tau boluyen Malkus, sotu gel dók yóm hol geta bè yó kem gel demsù ebè Dwata. 11 Okóm mon Jisas mò ke Pitér, monen, “Tenesem lem lumaken sudengem. Ilóem kmonem ke là gbeku hembala du nim hlayam hlan Mà tahu ni?” Kehdà le ke Jisas bè solu Anas 12 Omin le kemfô ke Jisas yó kem sendalù lemwót bè Rom, mung kul yóm kfitan le, ne yó kem Ju gel mentey bè Gónô Dwata. Nfét le Jisas. 13 Ne hegna nwit le ebè Anas, yóm tuón Kyafas. Yóm Kyafas ni, du se hol geta bè yó kem gel demsù ebè Dwata bè yóm halay yó. 14 Ni se yóm Kyafas tehe mon du bè yó kem dumuhen Ju wen glalen, monen, “Mom hyu nawa ye ke sotu matay bélê ye olo ke tô matay yóm kdéen tau.” Kehlalà Pitér ke Jisas ( Matyu 26:69-70 ; Mark 14:66-68 ; Luk 22:55-57 ) 15 Bè yóm kwit le ke Jisas ebè Anas yó koni, wen lewu bè yó kem gel lemolò du huli du, Simun Pitér ne yóm sotu gel lemolò ke Jisas. Yóm sotu gel lemolò ke Jisas yó, deng hónô tngón yóm tau hol geta bè yó kem gel demsù ebè Dwata. Yó gónón tódô mung ke Jisas elem labat yóm lósól yóm tau hol geta yó. 16 Okóm ke Pitér kun, tebel bè lewà yóm bak tikeb. Lemwót yóm sotu gel lemolò ke Jisas, bud mulék ebè yóm bak tikeb, mudél ebè yóm ngà libun mentey bè yó anì hfuseken elemen Pitér. 17 Tahu se, husek Pitér. Ne mon yóm ngà libun mò du, “Lómón tô uu sotu tau gel lemolò du yóm tau kenfô le yó koni?” Bnalà Pitér se, monen, “Là. Sundu ou du.” 18 Bè yóm kifu yó, tey tnaw. Yó nmò yó kem tau gel mò nmò bè yó dalang se yó kem tau gel mentey, ma le using mò snuk ofi, omin le hembong ofi mò gónó le mnalang. Gotu le mdà hilolen. Gbót mdà lem blóng le se ke Pitér na a mnalang. Ksólóken ke Jisas yóm tau hol geta bè yó kem tau gel demsù ebè Dwata ( Matyu 26:59-66 ; Mark 14:55-64 ; Luk 22:66-71 ) 19 Bè yóm kdà Jisas bè solu Anas, gotu snólók Anas béléen yó kem tau gel lemolò du dalang se yóm gel toloken. 20 Bnalà Jisas se, monen, “Bè yóm gel ktoloku, sal gele tmolok bè gónón wen. Gele tmolok bè yó kem gónó le gel stifun yó kem tau, duhen bè yó kem gónó le gel stifun yó kem Ju ne bè yóm Gónô Dwata. Laen kô dù bnosu. 21 Moen ke snólókem béléu yóm gel toloku? Tódô snólókem yó kem tau gel hmungol dou. Snólókem lu ke tedu yóm gel tulónu kul. Kaem gotu tngón le.” 22 Bè yóm kbalà Jisas ke Anas yó koni, sotu bè yó kem tau gel mentey temfê ke Jisas bè hifihen, monen, “Yó kô kbalaem du yóm hol geta bè yó kem gel demsù ebè Dwata?” 23 Mon Jisas se, “Ke sidek balau du, tulónem bè kdéen tau bè ni yóm ksideken. Okóm ke tahu yóm benkóhu, boluy se duónem temfê do?” 24 Timbow deng ksólók Anas ke Jisas, ominen hemwit du igoen tolo nfét ebè Kyafas, yóm hol geta bè yó kem gel demsù ebè Dwata. Bud kehlalà Pitér ke Jisas ( Matyu 26:71-75 ; Mark 14:69-72 ; Luk 22:58-62 ) 25 Okóm ke Pitér tolo lelen mnalang. Wen bè yó kem dumu tau mdà bè yó smólók du, monen, “Lómón tô uu yóm sotu bè yó kem gel lemolò du yóm tau kenfô le yóó?” Mon Pitér se, “Là. Sundu ou du.” 26 Okóm mudél yóm sotu tau gel dók yóm hol geta bè yó kem gel demsù ebè Dwata. Du se sotu dumun setwoli Malkus, yóm tau le senfak Pitér klinguhen. Monen mò ke Pitér, monen, “Lómón tô tonu uu slomong du tum tau tuu ditu bè yóm ngà hungul koyu.” 27 Okóm bud hnalà Pitér, ne tódô sen-gengen se kmóót onuk. Kehdà le ke Jisas bè solu yóm gubérnor lemwót bè Rom ( Matyu 27:1-2 , 11-14 ; Mark 15:1-5 ; Luk 23:1-5 ) 28 Hol mwas bè yó se, nit le Jisas lemwót bè gónô Kyafas mógów le ebè gónô bong yóm gubérnor. Okóm kul yó kem Ju wen glalen yó, là hyuhen bè kul hlau ke husek le bè gónô yóm tau là Juhen. Ke yó tô nmò le, là bud le mólós kun, ne là kô le gemken bè yóm mò ken le bè Kdaw Khius. 29 Yó nmò Gubérnor Paylét, hewà ebélê le, ne snólóken bélê le, monen, “Tedu duón ye du tau ni?” 30 Ne mon le se, “Ke là sidek nmoen nim tau ni, là kô nit me du ebéléem.” 31 Ne mon Paylét se, “Tódô nwit ye ne, ne tódô yu kmukum du, hlan ye bè kuy hlau.” Bud mon le se, “Laen dù kwalis me hmatay tau kum.” 32 (Yóm udél le yó deng gónón dohò yóm tehe eles ktulón Jisas du yóm kmò angat katayen.) 33 Bud husek elem gónô bongen Paylét, htabahen Jisas, snólók Paylét béléen, monen, “Uu kô tau hol geta bè yó kem Ju?” 34 Wen se snólók Jisas, monen, “Lemwót bè kóm kehedem kô yó, duhen ke wen tau tmulón du kóm?” 35 Bnalà Paylét se, monen, “Tauhe Ju kô dou du? Hono kem kóm dumu Ju se yóm mit kóm edini ni, dalang se yó kem geta bè yó kem gel demsù ebè Dwata. Tedu de deng nmoem?” 36 Bnalà Jisas se, monen, “Yóm benwu dou nogot, sundu benwu te tonok du. Ke ni se yóm dou benwu nogot, nofin le o yó kem tau nogotu anì là kenfô le do yó kem Ju wen glal le yó. Là kô na a ni du yóm benwu dou nogot.” 37 Mon Paylét se, “Ke lómón se yó, tauhi hol geta kô?” Bud mon Jisas se, “Tahu se yóm monem yó, tauhe hol geta. Yó se gónóhu sut lem benwu ne hbaling tau anì naw e tulón yóm hol ktahuhen. Yó se tau móyô lemolò yóm ktahuhen, yó se yóm tau móyô hmungol yóm dou tulón.” 38 Mon Paylét se, “Tedu de yóm ktahuhen.” Omin Paylét bud hewà ebè yó kem Ju, monen mò kul, “Laen kô dù salà tonu béléen dou nim tau ni ke mò gónóhu hmatay du. Tódô hatay yóm kukum le ke Jisas ( Matyu 27:15-31 ; Mark 15:6-20 ; Luk 23:13-25 ) 39 Bè sana kuy gel adat bè Kdaw Khius,” monen, “sal sotu tau bnanggù gel hewau bélê ye. Móyô ye kô ke hewau bélê ye yóm tau hol geta bélê ye yu kem Ju?” 40 Deng le mom gotu hetê yó kem tau, mon le, “Béem hewà yóm tau yó. Barabas dé hewaem.” (Nim Barabas ni, sotu tau gel mulé udin.) |
© 2007, Wycliffe Bible Translators, Inc. All rights reserved.
Wycliffe Bible Translators, Inc.