Kmukum 5 - Udél Dwata: Gna Kesfasad ne Lomi KesfasadLingón Dibura lewu le Barak 1 Bè yóm kdaw yó, lemwót le Dibura lewu le Barak yóm ngà Abinuam, lemingón le. Yó lingón le, 2 Bè yóm kdaw hol kalak le bè sgida yó kem tau malak bè Israél, yóm kdaw kehligal le mung kul yó kem tau nalak le, hol dóyón tekuy Dwata. 3 Ó kem tau hol geta, hol ye hmungol. Hemklingu ye dé, yu kem tau mogot benwu, yakà naw e lemingón ebè Dwata. Lemingóne ebè yóm sana kut Dwata hol gónó mogot, yóm Dwata yó kem tau Israél. 4 Ó Dwata, bè yóm kewótem gu bè Bulul Sir ne bè yóm klanem gu lem benwu Idom, tódô megsinsig yóm klamang benwu ne tey kulón tódô tbó gu bè longit. 5 Gotu megsinsig yó kem bulul bè yóm kkól Dwata. Balù Bulul Sinay, botong megsinsig se kun bè yóm kkól Dwata, yóm sana kut Dwata hol gónó mogot, yóm Dwata yó kem tau Israél. 6 Bè yóm tehe kun kdaw Samgar, yóm ngà Anat logi ne bè yóm kun kdaw Jail, laen dù bud tau tonem mlan bè yóm lan bong, gotu le mlan bè yó kem lan hilol. 7 Yó kem benwu yó kem tau Israél deng tódô gbayà, laen dù tauhen. Laen dù tauhen efet kól Dibura, hol lómón ke kól yê yó kem tau Israél. 8 Bè yóm deng kélék le lomi dwata lennged yó kem tau Israél, yó gónón wen gida sut lem benwu le. Balù sotu klung duhen ke sotu buyus ke tô wen tonem bè yóm fat folò libu kem sendalù Israél. 9 Tey kegmung nawahu kul yó kem kmandér bè yó kem tau Israél, dalang se yó kem tau tódô lemwót bè nawa le yóm kmung le bè gida. Hol dóyón tekuy Dwata. 10 Hol ye hmungol dé, yu kem tau wen boluyen smakay kudà asnu bukay, yó kem fen myón ta afid tilob. Dalang se kuy, yu kem tau fen gel tmonok, hol ye hmungol. 11 Henklingu ye lu dé yó kem tau hmilol kokol. Sentulón le yóm deng kegmò Dwata bè yó kem hohonen ne yóm deng kegmò yó kem tau Israél. Ne yó kem kun tau Dwata, bud le stifun bè bak tikeb yóm syudad le, sentulón le yóm deng kegmò Dwata. 12 Hebtiki kut, Dibura, feni tukô kut gna. Hebtiki kut, tukói kut gna mung du lingónem. Yó ne, Barak ngà Abinuam logi, hebtiki se kóm. Nitem hlayuk yó kem tau deng negefem. 13 Lemwót yó kem dù tau Israél tebel, gotu le mosol ebè yó kem tau malak kul. Gotu le sut yó kem tau Dwata, mit le sgida bè yó kem tey sendalù deng hónô layam bè gida. 14 Mosol le ebè datal yó kem ból Ifraim, tukô gna kul yó kem ból Bindyamin. Yó kem kmandér le, lemwót le bè ból Makir ne wen se dumu genlal lemwót bè ból Sibulun. 15 Yó kem tau malak lemwót bè ból Isakar, mung le ke Dibura lewu le Barak. Gotu le mung ke Barak sektes ebè datal. Okóm yó kem ból Rubén, deng mom mesgólól nawa le. 16 Moen du ke deng ye mom tlek tebel bè yó kem ubiha ye? Són gungol ye yó kem nuhul yó kem tau mentey kul. Tahu se, là kô le mung yó kem ból Rubén, deng mom mesgólól nawa le. 17 Lemwót yó kem tau Gilyad nô fi dmata kdaw Jurdan, deng le mom tebel se kul. Ne yó kem ból Dan, moen du ke tebel le bè yó kem kafal le? Ne yó kem kun ból Asér, mom le tebel bè kilil mohin, là mógów le. 18 Okóm yó kem kul ból Sibulun ne Naftali, deng tódô hamà le klowil le bè gida. 19 Yó kem tau hol geta bè Kanan ditu bè Taanak, yóm benwu moni bè Él Migidu gónó le mit sgida bè yó kem tau Israél, okóm laen kô dù negef le, balù blówón bukay. 20 Yó kem blotik bè longit, gbót le gmida se kul. Bè yóm igò le lemolò lesang le, gnida le Sisira. 21 Yóm Él Kisun, tódô dmunuk ne gotu le konul le Sisira. Konul le bè yóm tey kdunuk Él Kisun. Okóm dou, tódóe hekteng ne hfólu nawahu. 22 Ominen tey uni lebebeg kudà mlóy, uni lebebeg yó kem tey kudà Sisira. 23 Yó udél yóm hógów Dwata gu bè longit, monen, “Hol tnafak Dwata lu yó kem tau bè Miros, hol le megtafak yóm kdê le. Là kô le dog mógów ke tnóbóng le Dwata. Là dog gnida le kul yó kem sendalù Sisira deng alì layam bè gida. 24 Dwata he hol muyag ke Jail, yehen Hébér yóm tau Kinayt. Hol tendo nuyag Dwata he senta yó kem dumu libun nô bè kamfù. 25 Mni béléen él Sisira okóm gatas blayen du lem yóm tukung knóón bè yóm tau hol geta. 26 Ominen holo ma hteg kamfuen, wahen du sigel iwóngen ne sigel kwananen ogoten bakbak. Tódô heseken bè Sisira, heseken bè langihen. 27 Tódô masà bè tonok Sisira, masà bè ti Jail. Tódô masà bè tonok deng matay. 28 Lemwót yê Sisira temngel tembó bengen, hendónen kkól ngaen. Yó monen, ‘Moen ni du ke là kóen géhél kól yóm klitunen? Moen du ke là géhél gungol te du uni lebebeg yó kem kudaen?’ 29 Yó balà le du yó kem libun hulung hedem nô béléen ne yó se udél tendo nô bè hendem yê Sisira, yóm monen, 30 ‘Déke tolo sensólól le yó kem kimu negef le. Ket sendalù sotu duhen ke lewu libun mò kun. Wen kem nes alì tilob kun nwa Sisira ne wen yóm nes nsif tilob beteken mò dou.’ 31 Ó Dwata, yake gotu le matay yó kem hohonem lómón yóm kun katay Sisira. Okóm yóm kul klowil yó kem tau kembong nawa kóm, hol lómón kehyuhen lómón ke btù mata kdaw.” Kogolen bè yó, botong fat folò halayen kegenen menek kbenwu yó kem tau Israél. |
© 2007, Wycliffe Bible Translators, Inc. All rights reserved.
Wycliffe Bible Translators, Inc.