2 Samwél 20 - Udél Dwata: Gna Kesfasad ne Lomi KesfasadKatù Siba ke Dabid 1 Wen sotu tau bè yó tendo gel sembeweg kehedem tau, boluyen Siba ngà Bikri semfu gu bè Bindyamin. Yó nmoen, hunihen yóm féw bong, ne hgelen udélen, monen, “Ó kem tau Israél, laen dù kut du yóm Dabid. Laen dù ofol tekuy ke mung tekuy bè ngà Jisi. Mulék tekuy ne, kem tau Israél.” 2 Tahu se, tnagak le Dabid yóm kdê tau Israél, lolò le Siba ngà Bikri. Okóm kul yó kem tau Juda, tódô hlós lolò le Dabid lenwót le bè Él Jurdan efet kól bè Jirusalim. 3 Timbow kól bè gónóen bè Jirusalim Dabid, hangayen yóm sfolò kem libun nmuhen tehe tebelen mò semgifà yóm gónóen. Ominen bud hemsù kul bè yóm sotu gónô, ne wen hbenteyen kul, ne gotu blayen kul yóm wen mu le du, okóm là bud sentungóen kul. Tódô le nô bè yó efet katay le, hol lómón ke deng le baling libun bolu. 4 Omin Dabid mon du mò ke Amasa yóm kmandér, “Gotu sentifunem lu edini yó kem sendalù Juda lem yóm tlu kdaw, ne nói bè ni se kóm.” 5 Tahu se, gotu htaba Amasa yó kem sendalù Juda, okóm là gbeken mò du bè yóm tlu kdaw yóm deng mon yóm tau hol geta mò du. 6 Yó mon Dabid mò ke Abisay, “Bong sidek yóm kun nmò bélê tekuy Siba ngà Bikri senta yóm kun tehe nmò Absalum. Nwitem yó kem sendaluu anì ktes ye, déke gefet bè yóm syudad mbegel beng hilolen, ne gehlóyen tekuy.” 7 Tahu se, kewót Abisay bè yó bè Jirusalim mung du twoguhen Juab, ne yó kem sendalù Kiritayt ne sendalù Pilitayt ne kdê yó kem dumu sendalù alì hulung sfatay, ktes le Siba ngà Bikri. 8 Tikóng le kól bè yóm tey botu bong bè Gibyun, senlong Amasa lu. Lesek Juab yóm nes sendalù igoen lemumak duluken. Yóm igoen hloni ebè Amasa ganag diloten duluken. 9 Yó monen mò ke Amasa, “Kmoen se kóm du, Wè?” Ne nogoten bngeten, ogoten du sigel kwananen mone hlingón tô neleken. 10 Okóm là kô dog ton Amasa du yóm deng kogot Juab duluk sigel iwóngen, tódô tbek Juab bè blututen, ne gotu msut ebè tonok tnahihen. Tek sulék Juab tembek du, deng sana matay. Omin Juab ne Abisay kem tau setwoli, hlós kemtes ke Siba ngà Bikri. 11 Wen sotu bè yó kem sendalù Juab mdà bè yó klohok Amasa. Yó monen ebè yó kem sendalù Amasa, “Ke wen bélê ye gfi bè Juab lewu le Dabid, lolò ye Juab.” 12 Tódô masà bè yó bè lan Amasa, dyohen litóen. Ket tau mlan bè yó, na le na htengen mdà anì na le tenngel. Tikóng ton yóm sendalù Juab yóm tey kwen tau sembung du, yó gónón demyol du elem bnes, ne wen nes boten etahen. 13 Tikóng deng kóhen bè lan yóm lówó Amasa, lemwót yó kem tau, gotu le bud hlós lolò le Juab, ktes le Siba ngà Bikri. 14 Blaem ke Siba kun, deng gotu lanen bè kdê yó kem tbong Israél, ne gotu sentifunen yó kem ktol Bikri bè syudad Abél-bit-maaka anì lolò le Siba. 15 Timbow le gdek yó kem sendalù Juab, tódô le hlós ebè Abél-bit-maaka ne snibut le. Wen tonok bnuntud le bè yóm beng anì gkaf le, ne ninut genbà le yóm beng yó. 16 Okóm wen libun hulung hedem tmaba gu lem yóm syudad yó, yó tabahen, monen, “Wó hmungol ye. Hnungol ye o dé. Tulón ye ke Juab hlós edini, móyóe stulón du.” 17 Omin Juab mógów ebéléen. Snólók yóm libun, monen, “Uu kô Juab?” Mon Juab se, “El, ou se.” Yó mon yóm libun, “Hnungolem udél yóm libun tóbóng lówóhem.” Mon Juab se, “Yó hmungole.” 18 Yó mon yóm libun, “Wen tehe gel mon le bè kdaw gnan, ‘Ke wen gónó ye là segtud, yake mógów ye ebè syudad Abél.’ Tahu se, knukum le bélê le. 19 Ou se sotu mit kenek kbenwu bè Israél, ne tenebe bè ni. Mom tô genbaem yóm hol yê yó kem syudad bè Israél. Moen ke genbaem yóm nfun Dwata?” 20 Bnalà Juab, monen, “Là nóen bè nawahu ke tô genbau yóm syudad ye. 21 Kaem Siba ngà Bikri yóm ktes me, yóm tau lemwót lem bulul bè tonok Ifraim. Yó gónó me kemtes du lanen matù ke Dabid yóm tau hol geta. Blayem elem hólól me, ne tnagak me nim syudad ni.” Ne yó bud udél yóm libun ebè Juab, monen, “Tudà me ebéléem kuluhen he hulé beng.” 22 Tahu se, lemwót yóm libun yó mógów ebè yóm kdéen tau lem yóm syudad yó, ne tulónen kul yóm hyu atulen. Omin le kemleng kulu Siba ngà Bikri, ne tudà le ebè Juab hulé beng. Lemwót Juab, hunihen yóm féw bongen anì mulék yó kem sendaluen, ne tódô ket sendalù mulék ebè yóm kun gónô. Ne mulék se ke Juab ebè Jirusalim bè Dabid. 23 Yó bud kmandér bè kdéen sendalù Israél, duhen Juab. Yó kmandér bè yó kem sendalù Kiritayt ne Pilitayt gel mentey ke Dabid, duhen Binaya ngà Jihuda. 24 Yó fen mogot yó kem tólóng tau deng kenfô le mò gel danda dók le, duhen Adoniram. Yó fen smulat yóm deng gendeng le, duhen Jihusafat ngà Ahilud. 25 Yó fen gel smulat bélê le bè kukum, duhen Siba. Ne yó blóng le ebè Dwata, duhen Sadok ne Abyatar. 26 Yó sotu tau kun blóng ebè Dwata Dabid, duhen Ira yóm tau lemwót bè Jair. Là gomongen bè nili nim tsaptér ni. Yó tulónen yóm ksuten bè benwu nogot Dabid yóm tey bitil bong, botong tlu halayen. Timbow snólók Dabid Dwata moen ke sut bè benwu le yóm bitil bong yó, yó balà Dwata du, monen, “Lemwót bè yóm deng khatay Sol ne yó kem fes lówóhen yó kem tau Gibyun.” Timbow snólók Dabid yó kem tau Gibyun ke tedu nmoen bélê le anì mkó ta le yóm tehe nmò Sol, yó mon le, “Blayem elem hólól me yóm hitu kem ngà Sol logi duhen ke kem téméen mò hnatay me bè solu Dwata bè Gibyun, ta yóm bulul Dwata bè yó.” Tahu se, nmò Dabid yóm hni le yó. Timbow deng khatay le kul, omin Dabid hwa tiol Sol ne Junatan bè Jabis-gilyad, ne yóm hitu kem tau deng hnatay yó kem tau Gibyun yó koni, ne gotu nwiten lu ebè lebeng mà Sol boluyen Kis, ne hebengen lu bè yó. Kogolen bè yó, tenflok Dwata se yóm bitil bong hbelen bè Israél. Bud tulónen bè nim tsaptér ni yóm bud kesgida le kem tau Israél yó kem Flistin. Ne mung le bè yó kem Flistin yó kem tau semfu gu bè yó kem tau gedlug kbang le. Udì duen gónón là gemhatay ke Dabid yóm sotu tau kesfu tahà ke là kólen bè yó yóm sotu ngà Dabid boluyen Abisay fen hmatay du. Lenwóten bè yó, là bud le móyô yó kem sendalù Dabid ke bud mung kul Dabid bè yóm bud kesgida le. Yó mon le, “Là hyuhen ke matay yóm kul solok yó kem tau Israél.” |
© 2007, Wycliffe Bible Translators, Inc. All rights reserved.
Wycliffe Bible Translators, Inc.