Sikepaskro 9 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)Yekeske djal har o vavareske 1 Kova halauter lom ap miro dji, te hayvap kova: Čače oun goseve, oun halauter hoy yon krenna, hi an o Debleskro vast. Kek djinella, venn i vavar lačes ap leste? Venn le rhoyedo ap leste? Kova lauter vell diklo an ko tsiro, hoy vella. 2 Halauter hounte merenna. Kova djal yaake yekeske har ko vavareske, koleske, kay shounell ap o Debleste har koleske, kay kamell či o Deblestar te djinell, koleske, kay krell o lačepen oun koleske, kay krell o čilačepen, koleske, kay hi erligo oun koleske, kay hi pale-čiddo, koleske, kay rhačrell firhen o Debleske har koleske, kay rhačrell kek firhen leske. Yaake har o lačeske djal, yaake djal o čilačeske. Oun kova, kay dell pes sovel, koleske djal yaake har koleske, kay kamell pes gar sovel te dell. 3 Kova hi koy bibarht pash halauter, hoy djal ap kay phoub, te djal ko yekeske har ko vavareske djala. Oun koy pashel hi o dji o menshendar pherdo čilačepen oun pherdo dinlepen, yaake rah har yon djivenna; pal kova merenn le! 4 Kova, kay gomme djido hi, dikell ap ko tsiro, hoy vella. I djido djoukleske djal feteder har i moulo leveske. 5 I djide djinenna, kay hounte merenn le, i moule djinenn či. Koleske, hoy le kran, vell len vitar bouder či. Bistedo hi le. 6 Har i menshe kaman len, oun har rhoyran le pen pral lende, oun har zilveran yon ap lende, kova lauter hi bouder gar koy. Len hi či bouder i menshentsa ap kay phoub khetne, oun koleha, hoy kerdo vell ap kay phoub. 7 Doleske rha tiro maro oun pi tiri mool i barhtelo djiyeha; kova kamell o Devel yaake toutar. 8 Rib shoukar ripya oun čip soungepaskro djet ap tire balla! 9 Mouk les touke mishto te djal an tiro djipen tiri romyah, kay tou kameh, yaake rah har tout kava djipen hi, hoy tout o Devel das, oun hoy yaake sik trouyel hi. Savi barht vas touke o Deblestar pash tiri tseli boudi, hoy tou hounte kress kate ap kay phoub. 10 Halauter, hoy touke glan o vast vell, te kress, kova kre o tselo djiyestar! Pash i moulende, kay tou ninna hounte djas, kote vell bouder či kerdo. Oun kek krell peske kote i shero, hoy nay krell lo, har nay djinell lo čomone, oun har nay vell lo gosevo. Boud djal vavarčandes har mer patsah 11 Pale dikom, har ap kay phoub djala: O sikeder naashepaskro vell gar glanstounes an. O zorleder kourepaskro hi gar o feteder lourdo. Sikle menshe hi gar kolla, konen o boudeder rhapen hi. I goseve hi gar i bravele. Kova, kay čomone mishto hayvell, hi gar kova, kay an-diklo hi. O tsiro oun i barht penenn, har hakeneske djal. 12 Ninna djinell o mensho peskro tsiro gar, oun vell tapedo an o čilačo tsiro, hoy ap yek kopo pral leste perell, yaake har i mače tapedo venn an i netsa, oun i čirkle an pandle dorya. O gosvepen hi feteder har o zorlepen 13 Ninna dikom ap kay phoub, hoy i gosevo kras, oun kova his mange bares: 14 Kote his i tikno foro, oun gar boud lourde his an ko foro. Oun palle vas i baro zorelo ray, oun čivas pes oun peskre lourden troul ko tselo foro trouyel, oun kras phoubyakre dromma, hoy djan ap o foreskre massurya, te djal lo an o foro dren. 15 Oun an ko foro his i čorvelo, gosevo morsh. Peskro gosvepah nay lals kova ko foro vin dran o vavareskro vast. Oun kek his koy, kay rakras leha oun poučas ko čorvelo morshes. 16 Kote penom mange: Ninna te hi o gosvepen feteder har o zorlepen, vell o čorveleskro gosvepen gar an-diklo, oun ap leskre laba vell gar shounlo. 17 I gosevo rakepen, hoy kek golyah rakedo vas, hi boudeder moldo har i rayeskri bari gole mashkral i dinelendar. 18 O gosvepen hi boudeder moldo har i zorelo rharo; oun yek dinelo koova krell boud lačo koova paash. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.