Ropaskre gilja 3 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)Nevi zoor an i bari bibarht 1 Me hom ko morsh, koon djinell, har kova hi, te dell o baro Devel dava an peskri rholi. 2 Man anas lo doureder oun doureder an i kali rati, oun kek momeli his koy. 3 Kokres ap mande hadas lo peskro vast o tselo dives. 4 Yob kras miro mass oun miri hauta phoures, oun mire kokale phagas lo an mande khetne. 5 Haki rigyatar pandas lo man dren, douka oun daar hi troul mande. 6 An kali rati moukell lo man te djivell, har kolla, kay meran glan i rah tsiro. 7 Yob čivas i massouri troul mande, te nay vau gar vin, oun čivas sasterne shelle troul mire pire. 8 Ninna te dau gole oun mangau les, kamell lo miro mangepen gar te shounell. 9 Ap miro drom čivas lo bare barra. Kay me ninna djau, vau gar doureder. 10 Yob louras mange pre, har te vals lo i čilačo divyo firho, oun har i levo an peskro khatepen. 11 Yob tserdas man tele o dromestar, dandras man an kotya, oun moukas man čiddo. 12 Yob tserdas peskro bogo pre, te dell lo karye ap mande. 13 Yob das peskre fayle an mire bouke karye. 14 I sapen hom mire tsele menshenge. I sapaskri gili hom lenge o tselo dives. 15 Shoutlo zenlepen das lo man rhapaske, oun shoutlo pipen te piyell. 16 Yob stakras man an i čik, te dandrap ap barra. 17 Me bistrom, hoy i lačo djipen hi. Oun djinau bouder gar, hoy barht hi. 18 Kote penom mange: Me nay djivau bouder gar, oun nay patsau bouder gar, te vell o baro Devel ap miri rig. 19 Te dikau, har djoungeles mange djal, oun har mouklo hom, hi kova mange har i shoutlo pipen, hoy nasselo krell. 20 An miro shero djal kova halauter trouyel, oun miro dji hi tele rikedo. 21 Yek koova bistrau gar – ap kova rikrau zoreles: 22 O baro Debleskro lačepen herell gar pre, leskro kamlepen hi hako tsiro menge koy. 23 Haki tsalla hi menge leskro kamlepen oun lačepen neves koy. Kova hi yaake čačo, har o kham pre djal! 24 Me penau mange: O baro Devel hi halauter, hoy man hounte vell; doleske dikau ap leste. 25 Lačes hi o baro Devel koleske, kay dikell ap leste, oun rodell les o tselo djiyestar. 26 O feteder koova hi, te dikas mer pokones ap o baro Debleste, te vell yob menge ap i rig. 27 Mishto hi i mensheske, te hidjrell lo, hoy o Devel leske bičras, yaake rah har lo terno hi. 28 Te čivell o Devel i pharepen ap leste, mou beshell lo pes kokres oun rakrell gar. 29 Peskro mouy mou čivell lo tele an i čik, Nay vell i tsiro, kay djal leske pale feteder. 30 Te lell lo i čamedini, mou te rikrell lo peskri čam koleske koy, kay dell les. Mou rikrell lo o praasepen vin! 31 O baro Devel moukell men gar hako tsireske. 32 Ninna te doukell lo yekes, vell lo leske pale kamles. Yaake baro hi leskro lačepen. 33 Yob hi gar barhtelo, te dell lo i menshes peskri phagi, oun anell o ropen pral leste. 34-36 Čačepah, o baro Devel dikell, te venn i tsele pandle an i them khetne stakedo. Les, o Debles pral halauter, hi glan i yaka, te vell i mensheske peskro čačepen krik lino, oun pral i mensheskro koova rhorhepen pre anlo vell. 37 Koon hi kova, kay penas Kova te vell oun yaake vas. Hi kova gar o Devel, kay penell, te vell čomone? 38 Kova hi o Devel pral halauter, kay penell, te vell i bibarht oun ninna i barht. 39 Har nay penell i mensho i ropah: “O Devel djal gar mishto mantsa trouyel.” Vals feteder te rovals lo pral peskri doosh! 40 Dikas ap maro djipen, har mer djivah, oun rissras trouyel pash o baro Debleste. 41 Hadas mare djia, ninna mare vasta pre o Debleske an o bolepen! 42 Mer anam doosh pral mende kokres, oun shounam gar ap toute. Kova bistral tou menge gar. 43 Tou čakral tout an tiri rholi, oun lal men palla, oun maral men. Oun tout khaytam mer gar. 44 Tou khatral tout an i folka, te nay vell maro mangepen gar glan toute. 45 Tou kral, te vam har čik oun foulepen i menshenge an i vavar themma. 46 Halauter, kay rhoyedo ap mende hi, praasenn men. 47 Traash oun daar vas ap mende. Troul mende phagell oun perell halauter khetne. 48 I sva nashenn dran mire yaka tele, te dikau har djoungeles mire menshenge djal. 49 Mire sva nashenn oun nashenna, oun me nay moukau gar tele miro ropah, 50 bis te dikell o baro Devel dran o bolepen tele, oun lell men pale an o yak. 51 Mire yaka doukenna, te dikau, har i djouvyenge an miro foro djala. 52 Kolenge či krom, kolla lan man palla, har te voms i čirklo. 53 Yon vitsran man djides an i brounna, oun vitsran barra ap mande. 54 Pani djas pral miro shero; kote penom: Kanna hom nashedo. 55 Baro Devel, tiro lab dom gole, dour tele dran i phoub shounal miri gole: 56 “Ma khate tire kanda glan miro ropen oun glan mire golya!” 57 Har kharom tout golyah, val tou pash mande, oun penal: “Ma traash bouder gar!” 58 Miro ray, tou lal miro koova an tiro vast, oun lal miro djipen dran o merepen. 59 Baro Devel, tou dikeh, har mange čilačepen kerdo vella! De tou mange miro čačepen! 60 Tou dikeh, har yon kamenn man čilačepen pale te dell, oun tou prindjreh, hoy an lengro shero trouyel djala, oun hoy kamenn le mantsa te krell. 61 Baro Devel, tou shouneh lengro praasepen, oun halauter, hoy le khetne rakrenna, te krenn le mantsa. 62 Tou shounal o rakepen kolendar, kay hadenn pen ap mande, oun hoy le pal o vast pral mande rakrenna o tselo dives. 63 Dik koy: Te hi le beshdo, oun te hi le tardo, givenn le sapaskre gilya pral mande. 64 De lenge les pale, baro Devel, har yon mantsa kran! 65 Kre lengre djia har i barra, oun čip tiro praasepen ap lende! 66 Le len palla tiri tseli rholyah, te ačell kek lendar djido ap kay phoub! |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.