Mateo 9 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O Yezous hi i zoor, te lell lo i doosh i menshendar 1 Koy djas lo pale an i bero, ouleras ap i vavar panyeskri rig, oun vas an peskro foro. 2 Oun yon anan i morshes pash leste. Kova nashte nashell gar oun his ap o čiben čiddo. Oun har o Yezous kolengro patsepen dikas, penas lo ap ko morsheste: “Ma traash, miro čavo! Me lau tiri doosh toutar.” 3 Har i biboldengre čačepangre kova shounan, penan le ap pende kokres: “Kova krell pes har o Devel!” 4 Oun o Yezous hayvas, hoy an lengro shero trouyel djas. Oun yob penas ap lende: “Hoske djal savo čilačepen an t'maro shero trouyel? 5 Hi kova phareder, te penap ap leste: Me lau tiri doosh toutar, har te penap: Ste pre oun dja khere? 6 Me kamau, te djinenn t'mer, o Menshengro Čaves hi koy zoor ap i phoub, te nay lell lo i doosh i menshendar.” Doleske penas yob ap ko morsheste, kay nay nashell gar: “Ste pre, le tiro čiben oun dja khere!” 7 Oun kova stas pre oun djas khere. 8 Oun har kol boud menshe kova dikan, daran le o Deblestar oun sharan les, kay das i menshes yaake boud zoor. O Yezous oun i pale-čidde 9 Pal kova djas o Yezous doureder. Oun yob dikas i morshes pash i kheer beshdo. Kova his i biboldo, kay las i biboldendar love i Remaryenge dren. Leskro lab hi Mateo. Oun o Yezous penas ap leste: “Am, dja mantsa!” Oun yob stas pre oun djas leha. 10 Pal kova djas o Yezous pash koleste an o kheer. Oun har yob pash i rhapaskri čiddo his, van kote ninna boud kolendar khetne, kay lenn i biboldendar kol love i Remaryenge dren, oun vavar, kay čilačo koova kran oun doleske ninna pale-čiddo hi. Oun yon rhan o Yezouseha oun leskre malentsa khetne. 11 Oun har i Farisarya kova dikan, penan le ap i Yezouseskre malende: “Hoske rhal t'maro sikepaskro kolentsa, kay lenna i biboldendar kol love i Remaryenge dren, oun kol vavarentsa, kay ninna pale-čiddo hi?” 12 Oun o Yezous shounas kova, oun penas ap lende: “Kolla, kay sasto hi, djan gar pash o dramaskro. Kolla, kay nasselo hi, djan pash leste. 13 Kova hounte djinenn t'mer: O Devel penas: Me kamau gar, te marenn mange firhen. Na-a! Me kamau, te hi t'men i baro dji i vavarenge. Me vom gar, te dap kolen pash mande gole, kay djan ap o čačo drom. Na-a! Me vom, te dap kolen pash mande gole, kay hi ap o čilačo drom.” I nevi mool oun o phouro gono 14 Palle van o Yohanneskre mala pash o Yezouseste, oun penan ap leste: “Mer oun i Farisarya rhah oun piyah i tsiro či, te mangas o Debles an. Hoske krenn tire mala kova gar?” 15 Penas o Yezous ap lende: “Yaake rah har o biyabeskro ap i biyab hi, hi peskre mala barhtelo. Ko tsiro vella, kay vell o biyabeskro lendar lino. Ap ko tsiro rhan le oun piyenn le či, te mangenn le o Debles an. 16 Kek sivell i nevo kotar than ap i phouro ripen. Pash o thopen vell o nevo kotar tikneder oun tserdell pes pale tele, oun o phouro ripen djal boudeder paash. 17 Oun kek čorell i nevi mool an i phoure molyakre gone. I nevi mool krell i phoure molyakre gone paash. Oun i mool nashell vin. I nevi mool vell čoredo an i neve molyakre gone. Palle djal i nevi mool oun i neve molyakre gone gar paash.” I mouli čay oun i nasseli djouvel 18 Oun har yob kova rakras, vas i pralstouno pral i biboldengri kangri pash leste, vitsras pes glan leste tele ap i phoub, oun penas: “Miri čay meras glan i tikno tsiro. Am mantsa oun čip tiro vast ap late! Oun yoy vella djido.” 19 Oun o Yezous stas pre oun djas leha. Oun leskre mala djan ninna leha. 20 Ap o drom his i djouvel. Kolat his deesh-te-douy bersha i ratlo nasslepen. 21 Koya penas peske: “Me te taprau ap leskro ripen, vau sasto.” Oun yoy djas pal leste, oun tapras ap leskro ripen. 22 Oun o Yezous rissras pes trouyel, dikas lat, oun penas ap late: “Romniya ma traash! Tiro patsepen kras tout sasto.” Oun ap kava tsiro vas koy djouvel sasto. 23 Oun o Yezous djas doureder, oun vas pash ko pralstuneskro kheer. Kote his i bashepangre oun boud menshe. Har yob o merepaskro bashepen oun i bari gole shounas, 24 penas lo: “Djan t'menge! Kay čay meras gar. Yoy sovella.” Oun yon san pral leste. 25 Har kol tsele menshe vin glan o kheer his, djas lo dren, tapras koy čakro vast, oun koy čay djivas pale, oun stas pre. 26 Oun i tsele menshe, kay kote an i forya oun gaba djivan, shounan kova. O Yezous krell douy korelen sasto 27 Oun o Yezous djas doureder. Oun douy korele morsha djan leske palla. Kolla dan gole: “Davideskro čavo, kre men sasto!” 28 Oun har yob an o kheer djas, van i douy korele pash leste. Oun o Yezous penas ap lende: “Patsenn t'mer, te nay krau kova?” Koy penan le: “Ava, ray.” 29 Palle čivas lo peskro vast ap lengre yaka, oun penas: “Yaake har t'mer patsan, yaake han t'mer kanna sasto.” 30 Oun yon nay dikan. Oun o Yezous penas zoreles ap lende: “Te shounell kova kek!” 31 Oun yon djan vin, oun rakran pral kova, hoy yob lenge kras, yaake te shounan le lestar an kol tsele forya oun gaba trouyel. I Farisarya rakrenn djoungeles pral o Yezouseste 32 Oun har yon vin his, van menshe pash lende, kay anan i morshes pash o Yezouseste, kay nashte rakras gar. Oun les his i beng an leste. 33 Oun o Yezous tradas o benges vin. Har ko beng vin his, nay rakras ko morsh pale. Oun kol boud menshe, kay kote tardo his, kran bare yaka oun penan: “Kek tsireske vas savo koova an o them Israel diklo.” 34 I Farisarya penan: “O pralstouno beng das les koy zoor. Doleske nay tradell yob kol bengen vin.” I bari boudi o Yezouseskre malendar 35 Oun o Yezous djas an i forya oun gaba trouyel, oun rakras an i biboldengre kangria, oun penas i menshenge ko lačo lab, kay o Devel kamell len dran o čilačepen te lell, oun kamell lengro ray te vell. Oun yob kras lauteren sasto, kay nasselo hi. 36 Oun har yob kol boud menshen dikas, khaytan le les. Yon his leske har bakre, kay hi len kek bakrengro, kay ap lende garda della. Yon his khino, oun len his bouder kek zoor an lende. 37 Oun yob penas ap peskre malende: “Boud djob hi vin tardo, te vell lo an o kheer anlo. Yaake hi boud menshe koy, kay kamenn pash o Debleste te vell. Oun hi gar doha boudepangre koy, te anenn le len pash leste. 38 Doleske mangenn o Deblestar, te bičrell lo boudepangren, kay leske boudrenna!” |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.