Louka 9 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O Yezous bičrell peskre malen pash i menshende 1 Pal kova das lo peskre deesh-te-douy malen pash peste gole, oun das len i zoor pral i tsele benga, te nay tradenn le len dran i menshende vin, oun te nay krenn le i nasselen sasto. 2 Oun yob bičras len pash i menshende, te penenn le lenge, te hi o tsiro kanna kay, kay o Devel i menshen pash peste gole della, te djan le ap leskro drom. Oun yob bičras len ninna, te krenn le i nasselen sasto. 3 Oun yob penas lenge: “Te djan t'mer ap o drom, ma lenn či peha: kek kasht, kek possita, kek maro, kek love, vitar gar i douyto gad! 4 Te lell yek t'men an peskro kheer dren, ačenn pash leste yaake rah, bis te djan doureder! 5 Oun te lenn le t'men gar an pengro kheer dren, djan t'menge dran kava foro, oun denn koy čik t'mare pirendar tele! Oun kova sikrell i menshende, kay yon čilačo hi.” 6 Oun o Yezouseskre deesh-te-douy mala kran pen ap o drom, oun djan an yek gab pal o vavar, penan i menshenge o Debleskro lab, oun kran i nasselen sasto kote, kay yon ninna djan. O Herodes djinella gar, hoy te patsell lo 7 O Herodes, ko baro ray pral o them Galilea, shounas lauter, hoy o Yezous krella. Oun yob djinas gar, hoy te patsell lo. His menshe koy, kay penan: “O Yohanni stas i moulendar pre.” 8 Vavar penan: “O Eliya vas pale.” Oun ninna vavar penan: “Yek kol phoure Debleskre rakepangrendar stas i moulendar pre.” 9 O Herodes penas: “Me moukom o Yohanneskro shero tele te dell. Koon hi kova, kay shounau savo koova pral leste?” Oun yob kamas o Yezouses te dikell. O Yezous della panč zerya menshen te rhal 10 Oun kol deesh-te-douy bičepangre van pale, oun penan o Yezouseske, hoy yon lauter kran. Oun o Yezous las len peha, te vell lo lentsa kokres, oun djas lentsa pash ko foro Betsayda. 11 Har i menshe dikan, te djas o Yezous pash o foro Betsayda, djan boud leske palla. Oun yob moukas len pash peste te vell, oun penas lenge, te dell o Devel len pash peste gole, te djivell lo lentsa khetne. Oun kolen, kay nasselo hi, kras lo sasto. 12 Oun o kham djas tele, oun o Yezouseskre deesh-te-douy mala van pash leste, oun penan leske: “Biče kal menshen toutar, te djan le an i gaba, oun pash i harhende, te lenn le penge čomone te rhal, oun te dikenn le kote, kay yon pral i rati nay ačenna! Kate, kay mer ham, della či te rhal.” 13 O Yezous penas ap lende: “Denn t'mer len čomone te rhal!” Penan le leske: “Men hi gar boudeder har panč mare oun douy mače. Kameh tou, te ginas kolenge lauterenge te rhal?” 14 Kote his nay yaake panč zerya morsha, ninna boud djouvya oun čave. O Yezous penas ap peskre malende: “Krenn, te beshenn pen le yaake khetne, te hi kate panč-deesh beshdo oun kote panč-deesh beshdo!” 15 Oun leskre mala kran yaake. Oun lauter beshan pen. 16 Oun yob las kol panč mare oun kol douy mače, oun dikas pre ap o bolepen, oun parkras pes pash o Debleste. Oun palle phagas yob kol mare oun mače an kotya, oun das len peskre malende, te denn le len i menshende. 17 Oun yon rhan, oun van lauter čalo. Oun yon hadan kol kotya pre, hoy pral ačan. Koy van deesh-te-douy marengre gone pherdo. O Yezous rakrella peskre malentsa pral peskro merepen 18 His i dives, kote his o Yezous kokres peskre malentsa, oun mangas o Debles an. Oun pal kova poučas lo lendar: “Hoy penenn kol menshe, koon me hom?” 19 Penan le leske: “Yon penenna, kay tou hal o Yohanni, kova, kay taufras i menshen. Vavar penenn: Kova hi o Eliya. Oun pale vavar penenn: Yek kol phoure Debleskre rakepangrendar stas i moulendar pre.” 20 Poučas lo lendar: “T'mer, hoy penenn t'mer, koon me hom?” Penas o Petro: “Tou hal o Kristo, ko baro ray, kay menge o Deblestar bičedo vas.” 21 Koy penas lo lenge, te penenn le kova kekeske. 22 Oun yob penas: “Me, o Mensheskro Čavo, hounte lap boud douka ap mande. I bare rashaya oun i biboldengre phoureder oun čačepangre čivenn man ap i rig. Oun me hounte vap moulo dino, oun pal triin divessa krell man o Devel djido.” O Yezouseskro drom 23 Oun o Yezous penas ap lauterende: “Koon ap miro drom mantsa djala, kova hounte bistrell, hoy leske kokres mishto hi, oun lell peskro troushel hako dives ap peste oun djal mantsa. 24 Koon kamell peskro djipen te rikrell, kova nashrell les. Koon peskro djipen mange nashrella, lell les mandar pale. 25 I mensheske vals kova gar mishto, te lals lo o tselo bravlepen ap kay phoub, oun te vals lo o Debleske nashedo. 26 Kova, kay ladjell pes mange oun mire labenge, koleske ladjau me ninna, te vau me, o Mensheskro Čavo, pale. Ap ko dives hi man ko raylepen, kay hi ninna miro dades oun o Debleskre bolepangren. 27 Čačepah, me penau t'menge: Kate hi menshe tardo, kolla merenna gar, bis te dikenn le o Debleskro raylepen oun zoor, hoy an mande diklo vella.” O Yezouseskre mala dikenn peskro raylepen 28 Pal orhta divessa las o Yezous o Petres, o Yohannes, oun o Yakobes, oun djas lentsa ap i berga, te rakrell lo o Debleha. 29 Oun har yob rakras o Debleha, dikas peskro mouy vavarčandes vin, oun leskre koola van rayles biyalo. 30 Ap yek kopo rakran douy morsha leha. Kolla his o Mose oun o Eliya. 31 Kol douyen his i bolepaskro raylepen, oun rakran leha pral leskro merepen an o foro Yerusalem. 32 O Petro oun kol douy vavar his yaake khino, te sovan le. Har yon pre djangran, dikan le o Yezouses, har yob an peskro bolepaskro raylepen koy tardo his, oun kol douy morshen, o Moses oun o Eliyas, pash leste. 33 Oun har kol douy morsha kaman penge te djal, penas o Petro ap o Yezouseste: “Ray, hi mishto, te ham kay. Mouk men triin tikne khera te krell, yek touke, yek o Moseske, oun yek o Eliyeske.” Oun yob djinas gar, hoy rakrell lo kote. 34 Oun har yob yaake rakras, vas i folka pral lende tele. Oun len his traash, har yon an koy folka dren van. 35 Koy shounan le i rakepen dran i folka, hoy penas: “Kava hi mo čavo, yob hi o vi-rodedo! Shounenn ap leste!” 36 Oun har ko rakepen pre-heras, dikan le, kay o Yezous kokres koy tardo hi. Kol triin rikran kova lauter penge, oun penan an ko tsiro kekeske, hoy yon dikan. O Yezous krell i čaves sasto 37 Oun o vavar dives djan le koy berga tele, oun boud menshe van pash leste. 38 Mashkral lende his i morsh, kay das bari gole: “Sikepaskro, me mangau tout: Dik ap miro čaveste! Man hi kokres kava čavo, kek vavar. 39 I beng taprell les yaake, kay dell lo ap yek kopo bari gole, oun perell ap i phoub. Oun palle vell čounger dran leskro mouy. Ko beng kamell les bouder gar te djal moukell, oun kamell les te marell. 40 Me mangom tire malendar, te tradenn le o benges lestar vin. Oun yon hayvan kova gar te krell.” 41 Koy penas o Yezous: “T'mer čilače menshe. T'men hi kek patsepen. Har rah tsiro hounte ačap pash t'mende, te marap man tele t'mentsa? An tiro čaves pash mande!” 42 Har o čavo vas, vitsras ko beng o čaves ap i phoub, oun tserdas les yek rigyatar ap i vavar. Koy das o Yezous ko benges trad, oun kras o čaves sasto, oun das les peskro dadeste pale. 43 Oun lauterenge, kay kote tardo his, ačas o rakepen krik pral koy bari Debleskri zoor. Har yon yaake bare yaka kran pral kova, hoy o Yezous kras, penas lo ap peskre malende: O Yezous rakrell o douyto kopo pral peskro merepen 44 “Ma bistrenn, hoy me t'menge penau: Me, o Mensheskro Čavo, vau an i menshengre vasta dino!” 45 Kal laba hayvan le gar. Kova, hoy yob lenge kate penas, djas gar an lengro shero dren. Yaake djinan le gar, pral hoy yob rakras oun trashan, te poučenn le lestar pral kol laba. Koon hi o bareder mashkral mende? 46 Yek dives čingran pen leskre mala koy pral, koon lendar o pralstouno hi. 47 Har o Yezous hayvas, hoy an lengro shero trouyel djala, las yob i čaves pash peste, 48 oun penas ap lende: “Kova, kay lell kava čaves pash peste pre an miro lab, kova lell man pash peste pre. Koon man pre lella, kova lell koles pre, kay bičras man. Koon mashkral t'mende o tikneder hi, kova hi baro.” Koon hi gar čilačo ap t'mende, kova hi ap t'mari rig tardo 49 Koy penas o Yohanni ap o Yezouseste: “Ray, mer dikam i morshes. Kova tradas i bengen vin an tiro lab. Oun kova his kek mendar. Doleske penam leske: Ma kre kova bouder!” 50 O Yezous penas ap lende: “Moukenn les! Koon hi gar čilačo ap t'mende, kova hi ap t'mari rig tardo.” O Yezous an o them Samaria 51 Har ko tsiro kay his, te vell o Yezous maredo, kras pes lo ap o drom, te djal lo an o foro Yerusalem. Oun kek nay rikras les pale. 52 Oun yob bičras morshen glan peste ap kava drom. Kolla djan, oun van an i gab an o them Samaria. Kote rodan yon leske i kheer, kay nay ačell lo pral i rati. 53 I menshe an ko gab shounan, kay kamell lo an o foro Yerusalem te djal. Doleske lan yon les gar pash pende pre. 54 Har leskre mala, o Yakobo oun o Yohanni, kova dikan, penan yon ap leste: “Ray, te kameh tou, moukah mer yag dran o bolepen tele te perell, hoy rhačrell len.” 55 O Yezous rissras pes trouyel, oun čingras ap lende. 56 Oun yon djan an i vavar gab. Koon o Yezouseha djal, hounte dikell gar ap vavar koova 57 Oun har yon ap o drom his, penas i morsh ap o Yezouseste: “Me kamau touha te djal, kay tou ninna djah.” 58 Penas o Yezous ap leste: “I divye djouklen hi i čiben an i phoub, kay sovenn le. Oun i čirklen hi i tikne khera ap i rouka. Me, o Mensheskro Čavo, man hi či, kay nay čivap man tele, te sovap.” 59 Ap i vavar morsheste penas yob: “Am mantsa!” Kova penas: “Mouk man khere te djal, te paskrap miro dades! Pal kova djau touha.” 60 Penas o Yezous ap leste: “Mouk kol moule pengre moulen te paskrell! Dja oun pen i menshenge, kay o tsiro kanna kay hi, kay o Devel kamell len dran o čilačepen te lell, oun kamell lengro ray te vell!” 61 Oun i vavar morsh penas ap o Yezouseste: “Me kamaus te djap khere, te penap mire menshenge: Ačenn mo Debleha! Oun palle kamoms touha te djal.” 62 Ap leste penas o Yezous: “Koon kamell o Debleske te boudrell, oun dikell ap vavar koova, kova boudrella gar mishto o Debleske. Yob hi har i harho, kay boudrell ap peskri kotar phoub, oun dikell pal peste. Leskri boudi hi či moldo.” |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.