Louka 5 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O Yezous dell o Simones gole 1 His i dives, kay o Yezous pash o baro pani Genezaret tardo his. Oun boud menshe kaman te shounell o Debleskro lab. 2 Oun yob dikas douy bere pash o pani čiddo. I mačepangre djan dran lende vin, te thovenn le pengre mačengre gone. 3 Koy djas lo ap ko bero, hoy o Simoneske hi, oun mangas les, te oulerell lo i tikno kotar ap o pani vin. Oun yob beshas pes an ko bero, oun penas i menshenge o Debleskro lab. 4 Oun pal kova penas lo ap o Simoneste: “An ko bero doureder ap o pani, oun vitsrenn t'mare mačengre gone vin, te taprenn t'mer i mače!” 5 Penas o Simon: “Sikepaskro, mer boudram i tseli rat, oun tapram či. Tou te peneh les mange, palle vitsrau i mačengre gone pale vin.” 6 Oun har yon kova kran, tapran yon yaake boud mače, te kaman i mačengre gone paash te djal. 7 Oun yon dan i vavar mačepangren gole, te tserdenn yon lentsa khetne i mačengre gone dran o pani vin. Oun yon van, oun khetne kran le kol douy bere yaake pherdo mače, te djan i bere paash tele. 8 Har o Simon Petro kova dikas, peras lo glan o Yezouseste tele ap i phoub, oun penas: “Dja touke mandar, miro ray! Me hom i morsh, ap kaleste doosh hi.” 9 Har yob dikas, te tapran le yaake boud mače, vas i bari traash pral leste, oun ap kolende, kay pash leste his, 10 ninna ap o Yakobo oun ap o Yohanni, kolengro dad hi o Zebedeo. Kol douy boudran o Simoneha khetne. Oun o Yezous penas ap o Simoneste: “Ma traash! Me krau toutar yekes, kay anell menshen pash mande.” 11 Oun yon anan kol bere ap o them, oun moukan lauter čiddo, oun djan leha. O Yezous krell yekes sasto, kay leskro mass tele merella 12 An yek foro his i morsh, koles his i djoungelo nasslepen, kay leskro mass ap leste tele merella. Yob dikas o Yezouses, oun vitsras pes glan leste tele ap i phoub, oun mangas lestar: “Ray, te kameh tou, nay kreh tou man sasto.” 13 Oun o Yezous čivas peskro vast ap leste, oun penas: “Me kamau, te vess sasto.” Oun ap yek kopo djas o nasslepen lestar. 14 Oun o Yezous penas leske: “De yak, te peness kekeske, hoy me touke krom! Dja pash o rashayeste oun sike leste, kay tiro nasslepen toutar djas. Oun an kova glan o Debleste, hoy o Mose penas, te djinenn i menshe, kay tou sasto val!” 15 Oun boud oun boudeder menshe shounan o Yezousestar. Oun boud van khetne, te shounenn le les, oun te venn le lestar sasto kerdo. 16 O Yezous tserdas pes lendar pale, oun djas an o moulo them, oun rakras kote o Debleha. O Yezous krell i banges sasto 17 His i dives, kay yob i menshenge o Debleskro lab penas. Oun boud Farisarya oun biboldengre čačepangre his mashkral lende beshdo. Yon van dran i themma Galilea oun Youdea, oun dran o foro Yerusalem. Oun o Yezous kras i menshen sasto an o Debleskri zoor. 18 Koy van morsha oun anan i morshes ap o čiben. Kova nashte nashas gar. Yon kaman les an o kheer te anell, kay o Yezous hi, oun glan leste te čivell. 19 An kava kheer his yaake boud menshe, te nashte anan le kol nasseles gar dren. Koy djan yon ap o kheer pral pre, lan barra vin, oun moukan ko čiben mashkral i menshende glan o Yezouseste tele. 20 Oun o Yezous dikas lengro patsepen, oun penas ap ko morsheste, kay nasselo hi: “Čava, me lau tiri doosh toutar.” 21 Oun i biboldengre čačepangre oun i Farisarya penan yek ap o vavareste: “Koon hi kava morsh, kay krell pes har o Devel? O Devel kokres nay lell i doosh i menshendar.” 22 Oun o Yezous hayvas, hoy yon mashkral pende yaake penan. Oun yob penas ap lende: “Hoske djal kova an t'maro shero trouyel? 23 Hi kova phareder, te penap: Me lau tiri doosh toutar krik, har te penap ap leste: Ste pre, le tiro čiben oun dja trouyel? 24 Kanna sikrau t'men, te hi o Menshengro Čaves koy zoor ap i phoub, te nay lell lo i doosh i menshendar krik.” Palle penas o Yezous ap ko morsheste, kay nay nashell gar: “Ste pre, le tiro čiben oun dja khere!” 25 Oun kova stas sik glan lauterende pre, las peskro čiben, oun djas khere oun sharas o Debles. 26 Oun kolla, kay dikan kova, kran bare yaka, oun sharan o Debles. Oun i bari traash vas ap lende, oun yon penan: “Mer dikam kava dives i baro koova.” O Yezous oun i pale-čidde 27 Koy pal djas o Yezous dran ko foro vin. Oun yob dikas i morshes pash ko kheer beshdo, kay yob i biboldendar love i Remaryengre rayenge dren las. Leskro lab hi Levi. Oun o Yezous djas pash leste oun penas: “Am, dja mantsa!” 28 Oun yob stas pre, oun moukas lauter čiddo, oun djas leha. 29 Oun o Levi kras o Yezouseske an peskro kheer i baro rhapen. Oun boud kolendar, kay lan i biboldendar love i Remaryengre rayenge dren, rhan lentsa khetne. Oun ninna vavar menshe his koy. 30 Oun i Farisarya oun i biboldengre čačepangre his rhoyemen ap o Yezouseste. Oun yon penan ap leskre malende: “Hoske rhan t'mer kolentsa, kay lenna love i Remaryenge dren, oun kol vavarentsa, kay ninna čilačo koova kran oun doleske pale-čiddo hi?” 31 Koy penas o Yezous: “Kolla, kay sasto hi, djan gar pash o dramaskro. Kolla, kay nasselo hi, djan pash leste. 32 Me vom gar, te dap ap kolende gole, kay ap o čačo drom hi. Na-a! Me vom, te dap kolen gole, kay djan ap o čilačo drom, te moukenn le pengro čilačo drom, oun djan ap o Debleskro drom.” O Yezous hi har o biyabeskro 33 Yon penan ap o Yezouseste: “O Yohanneskre mala rhan oun piyenn boud kope či, te mangenn le o Debles. Oun ninna kolla, kay shounenn ap i Farisarya, krenn kova yaake. Hoske rhan oun piyenn tire mala?” 34 Penas o Yezous ap lende: “Yaake rah har o biyabeskro ap i biyab hi, denn t'mer rhapen kolende, kay ap i biyab hi. T'mer moukenn len gar te bokell. 35 I tsiro vella, kay o biyabeskro lendar krik lino vella. Ap ko tsiro rhan oun piyenn le či.” 36 Oun yob penas lenge laba, kay i khatedo čačepen dren hi, oun penas: “Kek činell i kotar dran i nevo ripen vin, oun sivell les ap i phouro ripen. Kova krell o nevo oun o phouro ripen paash. 37 Oun kek čorell i nevi mool an phoure molyakre gone. I nevi mool krell i phoure molyakre gone paash. Oun i mool nashella vin. Oun i gone hi ninna paash. 38 I nevi mool vell čoredo an i neve molyakre gone. 39 Oun kek, kay phouri mool piyas, kamell i nevi mool te piyell. Yob penella: Koy phouri mool hi lačeder.” |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.