Johanni 7 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O Yezous oun leskre phrala 1 Pal kova djas o Yezous an o them Galilea trouyel. Yob kamas gar an o them Youdea te djal. I pralstoune bibolde kote kaman les te marell. 2-3 I tikno tsiro glan kol biboldengre bare divessa, hoy kharenna Soukot, penan leskre phrala ap leste: “Ma ač an o them Galilea! Dja an o them Youdea, te dikenn ninna tire mala, havo baro koova tou kreh! 4 Kek mensho khatrell pes, te kamell lo i menshen te sikrell, hoy yob nay krella. Te kreh tou savo baro koova, palle mouk kova i tsele menshen te dikell!” 5 Leskre phrala patsan gar ap leste. Doleske rakran yon yaake. 6 Koy penas o Yezous ap lende: “O tsiro hi mange kanna gar kay, te djap kote. T'mer nay djan hako tsiro koy. 7 I menshe hi gar čilačo ap t'mende. Ap mande hi le čilačo. Me penom lenge, kay kova, hoy yon krenna, čilačo hi. 8 Djan t'mer ap o festo! Me djau gar peha. O tsiro hi mange kanna gar kay.” 9 Kova penas yob, oun ačas an o them Galilea. O Yezouseskre laba venna o Deblestar 10 Har leskre phrala ap o festo his, djas yob ninna čorrhanes koy. 11 Koy rodan les kol pralstoune bibolde mashkral kolende, kay van ap o festo, oun poučan hakenestar: “Kay hi ko morsh?” 12 Ninna kol boud menshe, kay van koy, rakran pral leste. His menshe mashkral lende, kay penan: “Yob hi i lačo morsh.” Vavar penan: “Na-a, yob rhorhella i menshen.” 13 I daryatar i pralstoune biboldendar rakran le halauter čorrhanes pral leste. 14 Har ko festo paash trouyel his, djas o Yezous an o Debleskro baro kheer, oun penas i menshenge o Debleskro lab. 15 Koy kran i pralstoune bibolde bare yaka, oun penan: “Har nay djinell yob yaake boud? Kek anas leske kova pashel.” 16 Penas o Yezous lenge: “Hoy me t'menge penau vell gar mandar. Kova vell kolestar, kay bičras man. 17 Koon kova krella, hoy o Devel kamella, kova hayvella, kay mire laba o Deblestar venna, oun gar mandar. 18 Koon pral peste mishto rakrella, kova kamella, te vell yob sharedo. Koon kamella, te vell kova sharedo, kay bičras les, kova hi čačo. Oun an leste hi kek čilačepen. 19 O Mose das t'men i lila, kay činlo hi, har t'mer hounte djivenna. Kek t'mendar djivell yaake. Hoske kamenn t'mer man te marell?” 20 “An toute hi i beng”, penan kol tsele menshe. “Koon kamell tout te marell?” 21 Penas o Yezous: “Yek baro koova krom me pash t'mende an o foro Yerusalem. Oun t'mer han rhoyedo pral kova. 22 Te hi t'mare morsh čave orhta divessa phouro, činenn t'mer len ap o mass, ninna ap o Debleskro Dives. O Mose penas t'menge, te krenn kova. Oun o Mose his gar kokres, kay penas t'menge kova. Ninna t'mare phoure, kay djivan glan leste, penan kova oun rikran pen koy pre. 23 T'mer činenn t'mare čaven ap o mass ap o Debleskro dives, te vell rikedo, hoy o Mose činas an peskre lila. Hoske han t'mer yaake rhoyedo ap mande, kay krom i tselo menshes sasto ap o Debleskro dives? 24 T'mer te penenn, kay i mensho i doosh ap peste anas, palle djan pal o čačepen oun gar pal kova, hoy dikenn t'mare yakentsa!” 25 Koy penan kolla, kay hi dran o foro Yerusalem: “Hi kova gar ko morsh, kay kaman le les te marell? 26 Kanna rakrell lo glan hakeneste. Oun kek dell les trad. Dikan mare pralstoune kanna dren, kay yob ko baro ray hi, kolestar o Devel penas, te vell yob? 27 Mer djinah, dran havo foro ko morsh vella. Te vell ko baro ray, kolestar o Devel penas, te vell yob, djinell kek dran havo foro yob vella.” 28 O Yezous, kay an o Debleskro baro kheer i menshenge o Debleskro lab penas, shounas kova, oun das gole: “Har nay prindjrenn t'mer man, oun djinenna, kay vom? Me vom gar mandar kokres! Čačepah, koles, kay bičras man, prindjrenn t'mer gar! 29 Me prindjrau les! Me vom lestar! Oun yob bičras man!” 30 Koy kaman yon les te taprell. Oun kek nay hadas o vast ap leste. O tsiro his leske kanna gar koy, kay vell yob tapedo. 31 Boud kol menshendar patsan ap leste oun penan: “Te vell o baro ray, kolestar o Devel penas, te vell yob, nay krell kova bareder koova, har kava morsh Yezous?” 32 I Farisarya shounan, hoy kol menshe pral o Yezouseste rakran. Oun i Farisarya oun i bare rashaya bičran klisten, te taprenn le o Yezouses. 33 Koy penas o Yezous: “Me hom bouder gar rah pash t'mende. Me djau pash koleste, kay bičras man. 34 T'mer rodenn man, oun hatsenn man gar. Kote, kay me palle hom, nay venn t'mer gar.” 35 “Kay kamell yob te djal, kay hatsah mer les gar?” poučas yek i vavarestar. “Kamell yob pash kol biboldende te djal, kay djivenn an o grichtikro them, te penell lo kote i menshenge o Debleskro lab? 36 Har hayvas mer leskro rakepen: T'mer rodenn man, oun hatsenn man gar oun kote, kay me palle hom, koy nay venn t'mer gar?” O Yezous hi o pani, hoy o djipen della 37 Ap ko pralstouno oun shoukeder dives, vas o Yezous pale glan kol tsele menshende, oun das gole: “Kones troush hi, kova te vell pash mande oun piyella! 38 Koon ap mande patsella, har o Debleskro lab penella, dran koleste vell ko pani, kay dell o djipen.” 39 Yob penas kova pral o Debleskro Dourho, hoy kolla lenna, kay ap leste patsenna. O Debleskro Dourho his gomme gar koy. Ap ko tsiro his o Yezous gomme gar pash o Debleste an o bolepen, te bičras lo les ap lende. 40 Mashkral kolende, kay shounan ko rakepen, his menshe, kay penan: “Kava morsh hi čačepah ko Debleskro rakepaskro, kolestar penlo vas, te vell yob.” 41 Vavar penan: “Kova hi ko baro ray, kay vell o Deblestar.” Oun vavar penan: “Vell ko baro ray dran o them Galilea? Na-a! 42 O Debleskro lab penella, ko baro ray, kay vell o Deblestar, kova hi o Davideskre menshendar, oun vell an o foro Betlehem boldo har o David.” 43 Kanna djinan i menshe gar, hoy čačo hi. Ko yek penas kava, ko vavar penas kova. 44 Mashkral lende his ninna save, kay kaman les te taprell. Oun kek hadas peskro vast pal leste. 45 Har i kliste pale pash i bare rashaya oun i Farisarya van, poučan kolla lendar: “Hoske anenn les t'mer gar peha?” 46 “Har kava morsh rakras, shounam mer maro tselo djipen gar!” penan i kliste ap lende. 47 “Rhorhas lo t'men ninna?” poučan kol Farisarya. 48 “Patsell yek i pralstunendar oun i Farisarendar ap leste? Na-a! 49 Kol boud menshe djinenn gar, hoy an o Moseskre lila činlo hi. Yon hi praasedo!” 50 O Nikodemus, kay his ninna i Farisari, kova kay vas yek rati pash o Yezouseste, penas ap lende: 51 “Pal maro čačepen nay dah kekes i phagi, te shounam gar lestar, hoy yob rakrell pral kova vin. Mer dah ninna kekes i phagi, te djinah gar, hoy yob kras.” 52 “Hal tou ninna dran o them Galilea?” poučan le lestar. “Tou te dravereh mishto an o Debleskre lila, palle dikeh, kay kek Debleskro rakepaskro vella dran o them Galilea.” 53 Oun hakeno djas khere. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.