Jeremia 31 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O Israel vell khere 1 O baro Devel penell: An ko emligo tsiro hom me o Devel o tselo Israeleskre familyenge, oun yon hi mire menshe. 2 O baro Devel penell: Kol menshe, kay van gar maredo o rhareha, lenge sikrau lačepen an o moulo tato them; o Israel hi ap o drom khere. 3 O baro Devel sikras pes mande foun doural: Me kamom tout hako tsiro, doleske tserdom tout pash mande dran miro lačepen. 4 Israel, miri pirni! Me krau tout pale baro. Toutar vell pale i natsyona. Tou kress tout pale shoukar, bashress oun djas vin ap o khelepen. 5 Tou čiveh pale drakengre rouka an i phoub ap i berge an Samaria, oun rhah lengre drake. 6 Ko tsiro vella, kay denn le gole ap i berge Efrayim: Avenn, te djas pre an o foro Sion pash maro baro Debleste! 7 O baro Devel penell: Givenn oun denn gole i barhtyatar pral o Israel, o pralstouno mank i natsyone! Denn bari gole, hoy vas! Sharenn o baro Debles oun penenn: O baro Devel vas peskre menshenge ap i rig, kolenge, kay i Israelendar pral ačan! 8 Ava, me, o baro Devel, anau len dran o them, hoy kote čiddo hi, kay norden hi. Oun anau len khetne dran i tsele themma ap i phoub, ninna kolen, kay korelo, bango oun an vavar koova hi, ninna i terne daya. Kolla lauter hi boud boud menshe, kay venn pale kay. 9 Yon venna ropah. Oun me rakrau lenge lačes, oun anau len pash panya oun ap lače dromma, te perell kek; me hom o Israeleskro dad, oun o Efrayim hi miro phoureder čavo. 10 Shounenn, t'mer menshe dran vavar themma, hoy o baro Devel penell! Djan pral o baro pani pash i panyeskre themma, oun rakrenn kote leskre laba! Penenn: Kova, kay tradas o Israel an boud themma, kova lell len pale khetne oun dell garda ap lende har i bakrengro ap peskre bakre garda dell. 11 O baro Devel lell o Yakobeskre čaven vin dran o vast o zorelestar. 12 Yon venna pral ap i berga Sion, oun denn gole i barhtyatar, oun venn barhteles pral kova, hoy o baro Devel len dell: djob, mool, djet oun terne bakre oun groumya. Lengre djia venn zorelo har i garta, kolat hako tsiro doha pani hi. Oun lenge hi bouder gar ropaske. 13 I terne ča givenn oun khelenn, ava, i terne oun i phoure hi khetne barhtelo; lengro ropastar vell sapen. Lengre djia, kay rovan, krau pale zorelo oun barhtelo. 14 I rashaya venn pale čalo o feteder massestar. Oun mire menshenge dau boudeder har doha rhapaske, penell o baro Devel. 15 Kova penell o baro Devel: I gole oun zorelo ropen vell shounlo an o foro Rama: I Rachel rovell pral peskre čaven: Yon hi moulo. Oun yoy kamell kek shoukar laba te shounell. 16 Kanna penell o baro Devel: Mouk tiri gole oun tiro ropen! Khosse tire sva! Kova, hoy kral tire čavenge, his gar čičeske, penell o baro Devel. Yon venn pale pale dran o them, kay van le tele rikedo. 17 Tire čave, kay pal toute venna, venn pale khere. Oun boud lačepen vell ap lende. 18 Shounom mishto, har o Efrayim rovas: “Baro Devel, homs har i terno gouroum, kay djinas gar, har te tserdell lo. Tou sikral man daventsa, hoy te krap. An man pale, me kamau pash toute te vell. Tou hal miro Devel. 19 Har dikom miri doosh dren, moukom miro čilačo drom, oun har khaytas man, hoy krom, dom mire vasta pral o shero khetne. Ko vi-ladjedo koova, hoy krom, har terno homs, koleske ladjom oun vom lolo i ladjatar.” 20 Efrayim, tou hal miro kouč čavo, miro čavo, koles kamau boud! Hako kopo, kay hounte dap les trad, vell lo mange gar dran o shero. Miro dji dell zoreles an mande: me hounte vap leske lačes, penell o baro Devel. 21 Tou terni čay Israel, mouk touke an o shero te vell, havo drom tou djal, har djal an o pandepen. Ap kava drom djas pale khere an tire forya! Čip barra pre pash o drom, hoy sikrenn toute, har te djas! 22 Har rah kameh te nashess trouyel, tou, miri čay, kay moukal miro drom? O baro Devel krell čomone neves ap i phoub: I romni hi pash peskro romeste. 23 Kova penell o baro Devel, ko ray pral o bolepen oun i phoub, kay o Israeleskro Devel hi: “An ko tsiro, kay anau len pale dran kol themma, kay yon pandle his, penenn i menshe dran i forya an o them Youda: O baro Devel mou čivell peskri barht ap toute, tou them, kay o čačepen khere hi, oun o Devel ap peskri berga djivell. 24 An o them Youda oun an leskre tsele forya djivenn pale menshe, ninna harhe oun bakrengre, kay djan pengre bakrentsa trouyel. 25 Kolen, kay khino hi, dau me pale zoor, oun kolen kay bokenna, dau doha te rhal.” 26 Har djangrom oun krom mire yaka pre, hayvom, kay miro sopen shoukar his. 27 Dik, ko tsiro vell, penell o baro Devel, kay dau o khereske Israel oun o khereske Youda pale boud menshen oun firhen. 28 Yaake har garda dom, te van le vin tserdedo oun khetne phagedo, paash kerdo, oun tele dino oun doukedo, yaake dau palle garda, te venn le pale bares oun zoreles, penell o baro Devel. 29 Ap ko tsiro vell bouder gar penlo: “I phoure rhan shoutle drake, oun i čavenge doukan i danda lendar.” 30 Na-a, koon shoutle drake rhal, koleske doukenn leskre danda. Kova kamell te penell: Hakeno merell peskri doshake. 31 Denn yak, penell o baro Devel. Ko tsiro vella, koy krau i menshentsa an Israel oun an Youda čomone neves vin. 32 Kova hi gar har kova, hoy lengre phourentsa vin krom, har lom len pash o vast oun lom len dran o them Egiptia. Kol laba, hoy lende dom, te rikrenn le pen ap lende, phagan le, ninna te hom me lenge i lačo ray. 33 Ko nevo koova, hoy palle i menshentsa Israel vin krau, hi vavarčandes. Me dau len mire laba an lengre djia oun an lengre sherya. Me vau lengro Devel, oun yon venn mire menshe. Kava penell o baro Devel. 34 Kek hounte penell ap o vavareste: Tou prindjress o baro Debles. Halauter djinenn, koon me hom, i tikne oun i bare. Kova penau me, o baro Devel. Me bistrau koy doosh, hoy le ap pende anan, oun lengro čilačepen vell bouder gar an miro shero. 35 Kova penell o baro Devel, kay moukell o kham pre te djal, te vell dives, oun o čon oun o bolepangre momlia, te nay dikah mer an i rat. Yob krell o baro pani divyo, te djal lo pral oun tele. Leskro lab hi baro Devel, ray pral o bolepen oun i phoub. 36 Yob, o baro Devel, penell: Yaake har čačo hi, kay nashrau gar miri zoor an o bolepen oun ap i phoub, yaake hi čačo, kay ačenn i Israelitarya i natsyona glan mande hako tsiro. 37 O baro Devel penell: Yaake har penell nay kek, har baro o bolepen hi, oun kek nay penell, hoy an i telstouni phoub hi, yaake nay vitsrau me gar i Israelitaryen mandar koleske lautereske, hoy yon kran. 38 Dik, penell o baro Devel, o tsiro vell, kay vell o baro Debleskro foro Yerusalem neves kerdo. Leskri massouri djal foun ko turmo Hananel bis ap o voudar, kay i rigya khetne venn; 39 oun kotar djal koy massouri doureder bis pash koy tikni berga Gareb, oun palle doureder ap koy rig, kay Goa čiddo hi. 40 Oun koy tseli tala, kay i moule paskedo hi, oun i yagakri čik vin čoredo vas, tele bis pash o pani Kidron, pral bis pash o grayengro voudar, hoy ap koy rig hi, kay o kham pre djal, koy tseli tala hi o baro Debleske. Oun ko foro vell bouder gar tele phagedo oun paash kerdo – an kek tsiro. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.