Jeremia 22 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O Yeremia rakrell ap o baro rayeste oun leskri familya 1 Kova penell o baro Devel: Dja tele an ko kheer ko baro rayestar pral o them Youda, oun rake koy kava lab. 2 Oun pen: Tou baro ray pral Youda, kay hal ap o Davideskri beshepaskri beshdo, shoun, hoy penell o baro Devel touke oun tire pralstunenge oun kol menshenge, kay venn pash toute an tiro raylo kheer! 3 Kova penell o baro Devel: Krenn hakeneske, hoy mishto oun čačo hi! Oun lenn kolen, kay van vi-čoredo dran kol čilačengre vasta vin! Oun lenn či krik kol menshendar, kay hi vi-themarya pash t'mende, vitar gar kol čavendar, kolen kek dad bouder hi, oun kol romyendar, kolengro rom meras. Ma djan zoryah ap yekeste pre! Ma bičrenn kolen an o merepen, kay kek doosh ap lende lan. 4 Te rikrenn t'men ap kova, palle djan bare raya dran o Davideskri familya ap graya oun vourdya dren an kol bare voudya, an ko raylo kheer, yon oun lengre pralstoune. Oun ninna i menshe dran o them nay djan an ko raylo kheer dren. 5 Te shounenn t'mer gar ap kal laba, vell kava kheer paash dino. Kova dom man sovel pash mande kokres, penell o baro Devel. 6 Oun kova hi, hoy o baro Devel penell pral o kheer o baro rayestar pral o them Youda: Ninna te kamau kava kheer yaake har i vesha an o them Gilead oun i berge Libanon, krau kava foro har i moulo foro, kay kek bouder djivell. 7 Me bičrau lourden pash toute, kay krenn tiro kheer paash; hakenes lendar hi peskro tover an o vast oun dell kol vi-rodede pesse kashta an kotya oun vitsrell len an i yag. 8 Menshe dran boud themma djan glan o foro doureder oun penenn yek ap o vavareste: Hoske kras o baro Devel savo koova ap kava baro foreste? 9 Oun palle penenn le lenge: Leskre menshe rikran gar dren, hoy yob lentsa vin kras, te hi lo lengro Devel oun yon peskre menshe. Oun yon mangan vavar deblen an oun peran glan lende tele. I rakepen pral o baro rayeste Yoakaz 10 Ma rovenn pral koleste, kay meras, ko baro ray Yosia. Ma denn gole i doukatar leske! Na-a, rovenn pral leskro čaveste, kay vas krik anlo, o baro ray Yoakaz. Kova vell bouder gar pale, te dikell lo kava them pale. 11 Har o baro ray Yosia meras, vas leskro čavo, o Shalloum, baro ray pral o them Youda. Oun yob vas pandles krik anlo an o them Babilonia. Pral koleste penell o baro Devel: Yob vell bouder gar pale an Youda. 12 Yob merell an i dour them oun dikell bouder gar peskro them pale. I rakepen pral o baro rayeste Yoyakim 13 Bibarht ap koleste, kay krell peskro kheer rhorhepah, oun djal gar pal o čačepen, te krell lo peskro kheer bareder oun shoukeder! Oun moukell peskre boudepangre čičeske te boudrell, oun dell len kek love. 14 Bibarht ap koleste, kay penell peske: Kamau man i baro kheer te krell, kay hi bare iseme oun boud vorhya dren. Ap i massurya moukell lo cedertikro kasht te čivell oun lolo djet te makell. 15 Yoyakim, patseh tou, kava cedertikro kasht krell dran toute i baro ray? Tiro dad, o Yosia, rhas oun piyas ninna lačo koova! Oun yob rikras pes ap o Debleskro čačepen, oun kras, hoy mishto oun čačo his. Oun doleske moukas leske o baro Devel mishto te djal. 16 Yob das o čorveleste oun koleste, kay tele rikedo his, peskro čačepen. Doleske djas leske mishto. Yaake hounte djivell o mensho, kay man prindjrell, penell o baro Devel. 17 Yoyakim, tire yaka oun tiro dji dikenn ap či vavares, har te vess bravleder tiro rhorhepah. Tou mareh kolen, kay kek čilačepen kran, oun rikreh i menshen zoryah oun daventsa tele. 18 Doleske penell o baro Devel pral o Yoyakim, ko baro rayeste pral o them Youda, koleskro dad o Yosia his: Te merell yob, rovenn le gar pral leste. Kek penell: Mo phraal, mo pheen, hoske hounte meras lo? Vitar gar penenn le: Maro ray, i pralstouno, hounte meras! 19 Yob vell gar paskedo, yob vell krik tserdedo har i mouli bourika, oun vin vitsedo glan i voudya o forestar Yerusalem. O Yeremia penell, hoy o foreske Yerusalem djal 20 T'mer menshe dran Yerusalem, djan pre ap i berga Libanon, oun denn gole! Rovenn ap i berge Bashan! Oun denn zoreles gole ap i berge Abarim! T'mare tsele mala, kay kote djivan, van dino, oun hi bouder gar koy. 21 Yerusalem, har djas touke gomme mishto, dom me tout trad. Tou penal, me dau gar yak ap kova, hoy lo rakrell. Yaake kral hako tsiro. Ninna har tou gomme terno hals, shounal gar ap mande. 22 Tire pralstoune venn krik anlo, har te vans le krik phourdedo i zorelo dourhestar. Oun tire mala hounte djan pandles an i vavar them. Yaake vell ladj pral toute, oun tou veh sapaske i vavarenge. Kova vell pral toute tiro tselo čilačepaske. 23 Kanna hi tiro baro ray beshdo ap i berga Libanon, oun moukell peske mishto te djal an khera dran cedertikro kasht. Sik vell koy phagi pral leste. Oun palle dell lo gole i doukatar, har i djouvel, kay lell i ternepen. O baro Devel dell o baro rayeste Yoyakim peskri phagi 24 Me dau man sovel pash miro djipen, penell o baro Devel: Konya, tou čavo o Yoyakimestar oun ray pral o them Youda, me penau touke: Ninna te vals tou i goustri ap miro goushto, hoy sikrell kay me o baro ray hom, tserdoms me ko goustri tele. 25 Me dau tout an i vasta kolendar, kay kamenn tout te marell, oun kolendar tout traash hi, an i vasta o baro rayestar dran Babilonia, o Neboukadnezar, oun leskre lourdendar, kol Kaldearya. 26 Oun me tradau tout oun tiri dat an i vavar them, kay gar khere han. Kote merenna t'mer douy. 27 Tou veh gar pale an kava them, ninna te kameh o djiyestar pale te vell. 28 Yek nay penals: Hoske kreh tou ko morsheha Konya yaake har i khoreha, hoy an kotya dino vas, oun hoy kek kamell? Hoske vell yob oun leskre čave krik tradedo, oun zoryah an i vavar them anlo, hoy prindjrenn le gar? 29 T'mer menshe an kava them, shounenn! Shounenn mishto! Shounenn o baro Debleskro rakepen: 30 Kova penell o baro Devel: An ko liil, kay o bare rayengre laba dren činlo venna, činenn kava morsheskro lab yaake, har te vals yob kek čaventsa, oun koleske či mishto djas an peskro tselo djipen. Kek leskre čavendar vell baro ray pral o them Youda oun beshdo ap o Davideskri beshepaskri. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.