Jeremia 18 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O Yeremia pash koleste, kay krell pirya 1 O baro Devel rakras ap o Yeremia oun penas: 2 Dja tele an ko kheer kolestar, kay krell pirya dran čik. Koy shouneh tou, hoy kamau touke te penell. 3 Oun me djom tele an ko kheer kolestar, kay krell pirya, oun dikom les pash i boudi kol douy barrentsa, hoy rissrenn pen, te vell dran i čik i piri. 4 Oun te vas koy piri gar mishto, hoy yob kras dran čik, koy kras yob latar i vavar, yaake har glan leskre yaka mishto his. 5 Koy penas o baro Devel ap mande: 6 Poučau t'mendar dran o kheer Israel: Nay krau me t'mentsa gar har kova kay krell pirya? Dikenn, har koy čik an leskro vast hi, yaake han ninna t'mer dran o kheer Israel an miro vast. 7 Nay vell i tsiro, kay penau me i menshenge an i rayeskro them, te lap len vin dran lengro them, phagap ko them tele oun krap les paash. 8 Te moukenn yon palle pengro čilačo koova, khaytell man kova, kay dom len trad, te vell bibarht pral lende. 9 I vavar kopo penau me ap i menshende an i rayeskro them, kay krau len baro oun zorelo. 10 Te krenn yon palle, hoy djoungeles glan mande hi, oun shounenn gar, hoy lenge penau, krau me lenge gar ko lačepen, hoy kamom lenge te krell. 11 Oun kanna Yeremia, pen kol menshenge an Youda oun kolenge, kay djivenn an Yerusalem: Kova penell o baro Devel: Djinenn, man hi an o dji, te dap t'men i phagi, oun kamau bibarht pral t'mende te anell. Doleske djan tele hakeno peskro čilačo dromestar! Oun djivenn i vavar djipen! 12 Yon penenn: “Na-a, hoske? Mer kamah yaake te djivell, har mer kamah.” Oun hakeno djal pal peskro shero oun krell, hoy leskro čilačo dji leske penella. 13 Doleske penell o baro Devel: Poučenn i menshendar an vavar themma: Kay das savo djoungelo koova, har kol menshe dran Israel kran? 14 Te dell gib ap i berga Libanon, ačell o gib i raheder tsiro čiddo, oun ko brishineskro pani nashell gar yaake sik krik, 15 har mire menshe man bistran. Yon anenn firhen oun soungepaskro koova kol deblenge, kay kek hi. Kolla anan len o phoureder drom tele, oun moukenn len ap i djoungele dromma te djal. 16 Doleske vell lengro them har i moulo them, kay le daar lenna. Oun kolenge, kay dikenn kova, ačell o rakepen krik. Oun yon denn i vasta pral o shero khetne. 17 Me moukau vavar menshen pral mire menshende te vell, kay tradenn len krik har i zorelo dourho, kay vell kotar, kay o kham pre djala. Me kamau lenge o doumo te sikrell, oun vau gar ap lengri rig ap ko dives, kay vell i bibarht pral lende. I menshe čingrenn ap o Yeremia 18 Koy hi menshe, kay penenn: Avenn, te rakras koy pral, havo čilačepen mer nay krah ap o Yeremia. Men hi doha rashaya, kay nay sikrenn men maro drom, oun doha goseve, kay nay penenn menge, hoy te kras, oun doha Debleskre rakepangre, kay nay penenn menge o Debleskre laba. Mer tapras les leskre labentsa, oun das či ap leskro rakepen! O Yeremia dell gole ap o baro Debleste 19 Baro Devel, de garda ap mande, oun shoun, hoy kolla rakrenna, kay ap mande čingrenna! 20 Yon lourenn koy pre, te taprenn le man. Hi kova mishto, te krenn le mange čilačepen, ninna te krom lenge lačepen? Ma biste, har me glan toute tardo homs, te rakrap lenge mishto, te less tiri rholi lendar krik! 21 Kanna mouk lengre čaven merell i bokatar, oun mouk len moulo dino te vell o rhareha, te ačenn lengre djouvyenge kek čave oun romma, te venn lengre morsha tapedo o merepastar, oun lengre terne morsha an o kourepen maredo. 22 Biče lourden, kay venn ap yek kopo pral lende oun lengre khera, te denn le gole i trashatar! Yon lourenn koy pre te taprenn le man, oun čivan dorya, te taprenn mire herya koy dren. 23 Tou baro Devel, djineh, hoy len mantsa glan hi, kay kamenn le man moulo te dell. Ma biste lenge lengro čilačepen! Ma le lengri doosh lendar krik! Mouk len glan toute khetne te phagell, te vell tiri rholi pral lende! |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.