Gosewe laba 27 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)1 Ma share tout pral kova, hoy hi tout glan o vavar dives! Tou djineh gar, hoy touke ko dives anell. 2 Mouk i vavaren tout te sharell oun gar tiro mouy! Hi feteder te sharell tout i vavareskro mouy har tiro mouy. 3 Phares hi barra oun čik. Douy kope phareder hi i rholi, hoy yekes hi pral i dinelestar. 4 I rholi hi divyo oun zorelo har i zorelo pani, hoy lauter peha krik tserdell. Koon nay ačell tardo te zilverell i morsh? 5 Feteder hi, te vell yekeske an o mouy penlo, hoy lo gar mishto kras, har te penell yek leske gar, te kamell lo les o djiyestar. 6 Laba, hoy doukrenn har dava oun venn tiro malestar, hi feteder har i čoumma kolestar, kay touke čilačes hi. 7 Kova, kay čalo hi, moukell o feteder gvin tardo. Koles bok hi, koleske hi shoutlo koova har te vell lo goudlo. 8 Har i čirklo, hoy krik djal dran peskri nesta, yaake hi ko morsh, kay hounte nashell peske dour krik dran peskro foro. 9 Djet oun soungepaskre kashta krenn o dji barhteles. Feteder hi o djiyeskro kamlepen i malestar. 10 Ma mouk tiro males, vitar gar tiro dadeskro males! Te djal touke djoungeles, ma dja an o kheer tiro phralestar. Hi feteder, te djas pash yekeste, kay gar dour toutar djivell, har pash tiro phraleste, kay dour toutar krik djivell. 11 Ab gosevo, miro čavo! Oun kre miro dji barhteles, yaake te nay rakrau ap kolende pale, kay man praasenn. 12 Koles i gosevo dji hi, kova dikell i bibarht te vell, oun khatrell pes. Kolen či an o shero hi, kolla nashenn doureder, oun i bibarht vell ap lende. 13 Yek, kay dinelo doha hi, te dell lo peskro dadeskro vast oun penell, te playsrell lo i vavareskri siyaan, kolestar le leskri baya oun gar ko vavareskri baya, te hi tout čomone an o vast, bis te yob playsrell. 14 Kote hi yek, kay sik taysarlake bares gole dell lačo dives ap koleste, kay pash leste djivell. Kova hi koleske har te rakras lo bibarht pral leste vin. 15 I romni, kay hako tsiro čingepen rodell, hi har i kheer, kay dren dell, te hi brishin. 16 Kova, kay kamell lat pale te rikrell, hi har yek, kay kamell i phourdepen pre te rikrell, oun har yek, kay kamell djet an o vast te rikrell. 17 Te dell saster ap saster, venn hake douy har i čouri, hoy mishto činell. Kay menshe khetne hi, sikell yek o vavarestar, har te djan le mishto khetne trouyel. 18 Kova, kay ap peskro faygetikro rouk yak della, kova rhal lestar ninna. Oun kova, kay ap peskro rayeste lačepen krell, vell lestar sharedo. 19 An o pani nay dikeh tiro mouy. Oun an tiro dji nay dikeh, har hal. 20 O moulengro them vell gar čalo. Yaake hi ninna i menshengre yaka: Yon lenn gar doha. 21 An i yag vell diklo, har boud o roup moldo hi, oun an o bob sikrell pes, har boud o sonakay moldo hi. Hoy i morsh moldo hi, sikrell pes ap kova, hoy pral leste rakedo vell. 22 I kashteha vell djob tiknes kerdo an i piri. Ninna te krals yaake i dineleha, perals leskro dinlepen gar lestar tele. 23 De mishto yak ap tire bakre oun bouzya, te hi len lauter, hoy len hounte vell. 24 Bravlepen ačell gar, oun i themeskro ray ačell gar ray hako tsiro. 25 Anal o phouss dren oun o nevo zenlepen vell pale vin, oun lal khetne ko zenlepen ap i berge, 26 palle hi tout bakrengro bal tire ripyenge, oun nay bikreh tire bouzyendar. Oun kol loventsa nay gineh touke i harhetikri phoub. 27 Oun tout hi doha bouzyengro thoud touke oun tiri familyake, oun ninna i djouvyenge, kay boudrenn touke. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.