Debleskri gili 68 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O Devel hi o zorleder 1 I gili o rayeske pral i gipangre. O David kras kay gili. 2 O Devel stell pre, oun tradell kolen krik, kay kamenn les gar; ava, kolla, kay hi rhoyedo ap leste, hounte nashenn lestar. 3 Yaake har i yagakro dourho krik phourdedo vell, yaake phourdell yob len krik. Yaake har i momeli rhačrell tele oun bouder gar koy hi, yaake venn kol čilače bouder gar diklo glan o Debleste. 4 Hi vavarčandes kolentsa, kay an o čačepen tardo hi: Yon venn barhtelo, stenn oun sanenn i barhtyatar glan o Debleste. 5 Givenn o Debleske! Bashrenn oun hadenn leskro lab! Krenn leske i drom, koleske, kay oulerell ap o bolepen. Baro Devel hi leskro lab. Avenn barhtelo oun givenn glan leste! 6 O Devel, kay djivell an peskro raylo kheer, yob hi i dad kolenge, kolen kek dad bouder hi. Oun yob vell kol romyenge ap i rig, kolengro rom meras. 7 Kolen, kay kokres hi, anell lo khere, kolen, kay stilde hi, lell lo vin dran o stilepen, te djal lenge pale mishto. Hi vavarčandes kolentsa, kay kamenn či lestar te djinell: Kolla hounte ačenn an o moulo them. 8 Maro Devel, har djal tou glan tire menshende, oun anal len ap o drom mashkral o moulo tato them, 9 kote trissas i phoub, oun o bolepen das baro brishin glan toute, o Debleste ap i berga Sinay, ava, glan o Debleste pral o Israel. 10 Tou, maro Devel, dal doha brishin, oun moukal tiro tato themes pale pre te djivell, 11 te djivan nay tire menshe kote. Tou, maro Devel, hal yaake lačo, te moukal kol čorvelen kote khere te vell. 12 O baro Devel penas i lab; oun boud djouvya nashan oun penan ko shoukar koova, hoy djas: 13 “I bare raya nashenn penge, lengre lourde hi ap o naashepen, oun kova hoy yon hounte moukan čiddo, hi boudeder har boud. Oun khere denn i djouvya hakenes kolestar. 14 Kamenn t'mer vin ap o them pash i bakre te ačell? Kote hi čomone čiddo, hoy vi-dikell har i roupene oun sonakangre čirklengre moussya.” 15 An ko tsiro, har o zorelo Devel i bare rayen dran o them tradas, peras gib ap i berga Zalmon. 16 Baro hi i berga Bashan. Lat his boud bergetikre sherya. 17 T'mer berge, t'mer bergetikre sherya, hoske zilverenn t'mer ap koy berga, kolat o Devel peske vin rodas, te djivell yob kote? Ava, hako tsireske ačell o baro Devel koy. 18 Boud zerya vourdya hi o Debles. Lentsa vas lo ap i berga Sinay, oun djal dren an peskro kheer. 19 Tou, Devel, djal pre an o pralstunepen oun lal stilde touha. Tou lal kouč koova kol menshendar, kay kaman či toutar te djinell. Tou, baro Devel, djiveh kote. 20 Sharedo vell o Devel, maro ray, hako dives! Yob hidjrell menge o pharo koova, oun vell menge ap i rig. 21 Men hi i Devel, kay menge koy hi. Yob hi o baro Devel, maro ray, kay lell men vin dran o merepen. 22 Kolenge, kay les gar kamenna, stakrell lo o shero dren, hake čilačenge, kay moukenn gar pengro čilačepen. 23 O Devel, miro ray, penas: Me anau len pale i bergatar Bashan, ninna dran o telstunepen o baro panyestar anau len pale pale. 24 Yaake te thoveh tire herya an o rat kolendar, kay kaman tout te marell, oun tire djoukle piyenn les. 25 Miro Devel, tou hal miro baro ray. Halauter dikenn har tou veh an tiri zoor, oun dren djah an tiro Debleskro kheer. 26 I gipangre djan glan toute oun i bashepangre pal toute. Oun mashkral dren djan i terne ča oun denn pengre pauke. 27 “Sharenn o Debles kote, kay peskre menshe khetne venna! Sharenn o baro Debles, t'mer, kay han dran o Israel.” 28 I menshe dran o kheer Benyamin, ko terneder čavo o Yakobeskre čavendar, djan glan i vavarende. Pal lende venn i pralstoune dran o kheer Youda pengre boud menshentsa, pal lende i pralstoune dran o kheer Zabulon oun dran o kheer Naftali. 29 Biče tiri zoor, maro Devel, tiri zoor, hoy tou ap mende sikral! 30 Dran tiro Debleskro kheer an o foro Yerusalem, kay anenn touke i bare raya kouč koova, 31 de ko themes Egiptia trad, ko divyo firhes pash o pani. Činge kol zorelentsa oun rayentsa pral boud menshende! Čip tout kolenge an o drom, kay pal o roup nashenna. Trade kol natsyone, kolenge o marepen shoukar hi. 32 Dran o them Egiptia venn bičepangre pash toute, oun kolla dran o them Etiopia hadenn pengre vasta pre pash o Debleste. 33 T'mer themma ap kay phoub, givenn o Debleske, bashrenn leske, maro rayeske! 34 Yob oulerell pral pre ap o bolepen, hoy hako tsiro koy his. Shounenn, har zoreles yob gole dell! 35 Hadenn o Debles! Yob hi o bareder. Leskro raylepen hi pral o Israel, oun leskri zoor djal bis ap i volke. 36 Har baro hi o Devel an peskro Debleskro kheer! Yob hi o Israeleskro Devel, oun krell peskre menshen zoreles, oun dell len zoor pral vavar menshende. Sharedo vell o Devel! |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.