Bičepangre 20 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)An o them Macedonia 1 Har i menshe bouder gar divyo his, das o Paulo i patslen pash peste gole, oun das len zoor an lengro patsepen. Palle penas lo lenge: “Ačenn o Debleha!” oun djas peske, te djal lo an o them Macedonia. 2 Kote djas lo an i gaba oun forya, kay i patsle khetne venna, oun das len zoor an lengro patsepen. Koy pal vas lo an o grichtikro them. 3 Har yob triin čon an kava them his, kamas lo ap o shiffo an o them Syria te oulerell. Koy shounas lo, kay kamenn i bibolde les te marell. Doleske djas lo pale pale an o them Macedonia. 4 Khetne leha djas ninna o Sopater dran o foro Berea, leskro dad his o Pirro. Dran o foro Tessalonika djas ninna o Aristarko oun o Sekundo lentsa. Dran o foro Derbe vas o Gayo lentsa. Ninna o Timoteo djas lentsa. Oun o Tichiko oun o Trofimo van dran ko them Asia lentsa. 5 Kolla ouleran glan-vi, oun ačan an o foro Troas, bis te vam ninna kote. 6 Har i divessa trouyel his, kay i bibolde kek shoutlo maro rhan, ouleram mer ap o shiffo dran o foro Filipi vin, oun vam pal panč divessa an o foro Troas. Kote ačam efta divessa. O Paulo an o foro Troas 7 Ap o kourko vam mer khetne, te phagas o maro. Oun o Paulo penas o Debleskro lab i menshenge. Oun o vavar dives kamas yob ap o shiffo doureder te oulerell. Doleske rakras yob yaake rah bis deesh-te-douyenge an i rati. 8 An koy pralstouni isema, kay mer khetne hams, his boud momlia. 9 Pash i vorhni his i terno morsh beshdo. Kova kharas Eutiko. Har o Paulo yaake rah rakras, sovas o Eutiko dren, oun peras dran i pralstouni vorhni ap i phoub. Oun har yon les pre hadan, his yob moulo. 10 O Paulo djas tele, čivas pes ap leste, tapras les trouyel, oun penas: “Ma trashenn! Yob djivella.” 11 Koy djas o Paulo pale pre, phagas o maro, rhas les lentsa, oun rakras i tseli rat lentsa, oun palle djas lo peske. 12 Oun kol vavar anan kol terno morshes djides pale an o kheer, oun lauter his barhtelo. Ap o baro pani 13 O Paulo kamas kokres o tselo drom an o foro Assos te nashell. Mer vavar djam lauter ap o shiffo, oun ouleram glan-vi an o foro Assos. Kote kamam mer o Paules ap o shiffo te lell. Yaake kamas o Paulo kova mendar. 14 Har yob men an o foro Assos tapras, lam les mer pash mende, oun palle djam mer khetne an o foro Mitilene. 15 O vavar dives vam pash o foro Kios. Palle vam an o foro Samos. Oun i dives koy pal vam an o foro Milet. 16 O Paulo kamas gar an o foro Efesus te djal, te nashrell lo an ko them Asia kek tsiro. Yob kamas yaake sik har djala an o foro Yerusalem te djal, te vell lo kote ap o baro dives, kay kharella Fingsta. O Paulo rakrell i patslentsa dran o foro Efesus 17 Har hams an o foro Milet, bičras o Paulo yek phrales an o foro Efesus, oun moukas kol phoureden mank i patslende gole te dell, te venn le pash leste. 18 Har yon pash o Pauleste van, penas lo ap lende: “T'mer djinenna, har djivom oun hoy krom o tselo tsiro, har homs pash t'mende an o them Asia. 19 Me krom man gar bareder har me hom. Me hom o ray Yezouseske koy. His mange yek, te djal mange djoungeles. I bibolde lan man palla, oun boud kope his mange ropaske. 20 Man his kek daar, te penap t'menge o tselo čačepen, har me t'mende o Debleskro drom sikrom. Oun me penom o Debleskro lab an t'mare khera. 21 Me penom i biboldenge oun kolenge, kay kek bibolde hi, te moukenn le pengro čilačo drom, oun te djan le ap o Debleskro drom, oun te patsenn le ap maro rayeste, o Yezouseste. 22 Oun kanna penell mange o Debleskro Dourho, te djap an o foro Yerusalem. Oun me hounte shounap ap leste. Hoy i bibolde an o foro Yerusalem mantsa krenna, kova djinau gar. 23 O Debleskro Dourho penas mange an hako foro, kay djom, kay vau stildo oun kay douka ap mande venna. 24 Me dau či bouder ap miro djipen. Yek koova kamau me an miro djipen te krell: Me kamau koy boudi te krell, hoy das man maro ray Yezous: Yob penas mange, te penap i menshenge, har lačo o Devel lenge hi, oun har kras yob i drom, te nay venn le pash leste. 25 Me djom pash boud menshende oun penom lenge, te dell o Devel len pash peste gole, te lell lo len dran o čilačepen vin. Kanna shounenn: Me djinau, kay dikenn t'mer halauter man bouder gar pale. 26 Yek penau t'menge kava dives: Man hi kek doosh, te djal yek t'mendar nashedo. 27 Me moukom gar tele, te penap t'menge halauter, hoy o Devel t'menge kras. 28 Denn garda ap t'mende oun ap kol tsele patslende! Kolen ginas o Devel peskro čaveskro rateha. O Debleskro Dourho das len an t'mare vasta, te denn garda ap lende. T'mer han lengre bakrengre. 29 Me djinau, te hom me gar bouder koy, venn divye djoukle pash t'mende oun marenn boud t'mendar. 30 Ninna dran t'mende venn morsha, kay penenn i patslenge rhorhene laba, hoy gar o Deblestar vella. Oun yon tserdenn i patslen ap pengri rig. 31 Doleske denn yak! Oun rikrenn t'mare yaka pre! Triin bersha homs me pash t'mende, oun rovom hako dives oun haki rat ap t'mende, te krenn či, hoy gar mishto hi an o Debleskre yaka. Ma bistrenn kova! 32 Me čivau t'men kanna an o Debleskro vast, te dell yob yak ap t'mende. Ačenn pash o Debleste oun pash leskro lab! Leskro lab sikrell t'mende o Debleskro lačepen. Les hi i zoor, te krell lo t'men zoreles an o patsepen. Oun o Devel dell t'men yek bravlepen an o bolepen. Kova hi o djipen, hoy gar pre-herella. Kova dell yob lauterende, kay leskre čave hi. 33-34 T'mer djinenna: Me mangom kekestar t'mendar čomone: kek sonakay, kek roup, kek an-ripaske. Mire vastentsa boudrom, te vell man oun kolen, kay pash mande hi, te rhal. 35 Yaake sikrom t'mende, kay hounte boudras, te nay dah ninna i čorvelende čomone. Ma bistrenn kol laba, hoy o ray Yezous penas: Kova, kay della, hi barhtleder har kova, kay lella.” 36 Har o Paulo kova penas, djas lo lauterentsa ap i čanga oun mangas o Debles lenge. 37 Koy rovan le lauter zoreles, tapran les trouyel oun čoumran les. 38 Ko lab, hoy o Paulo penas, te dikenn le les bouder gar pale, kras len bare douka an o dji. Palle djan le leha pash o shiffo. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.